FREDDAS tur med Anette og vofsene..

I går tikket det inn en melding fra Anette- sykkeltur på mørløs sto det.. Ja svarte jeg.

Dere kjenner jo Anette, det var ho som var med på forrige freddags tur- jepp den turen..

Men men tenkte den nye optimistiske meg(er jo så ung)Sykkeltur på Mørløs hva kan gå galt- og i dagslys.. Pyttsann tenkte jeg..

Så jeg var klar jeg når Anette kom.. Med sykkel, hund og regntøy- for regn var det meldt.

OG før vi i det hele tatt fikk startet på turen, så fikk vi problemer.. Eller helt ærlig Sorte Petra(min sykkel) skapte problemer. Den var nemlig så lubben at det var ikke plass til to sykler på stativet. Så lille Sølve til Anette måtte inn i bilen- og med kvinnelist fikk vi det også til..

så kom vi oss til Froland-der skulle jeg fylle litt på i dekka til Sorte Petra- og i frolandske skauer er ikke det en enkel sak tydligvis.. Blonde meg fikk nå tak i denne pumpegreia, med svær slange og alt.. Og klarte jo å få ut luft av dekka- jipppi.. Så da måtte jeg inn og spør om hjelp. Der sto det en liten snørrunge og en kvisete unggutt- jada dette går strålende tenker jeg skeptisk- Når jeg blir møtt av tomme blikk..

Så jeg går ut og venter, mens jeg informerer en lattermild Anette,og en noget urolig Z.

Snørrungen kommer bort, og trykker kjekt på dekket og sier: Jasså, trenger du å pumpes???

HVA, heldigvis kom unggutten, og snørrungen slapp unna det hele med et stygt blikk..

Men dekka ble fiksa, og vi kjørte tappert videre.

Mørløs here We Come, på grusveien inn er det innlagt massasje- deilig.

Til vår store forbauselse var det en kjent bil der gitt- Monka..

så etter å ha fått syklene igang, bikkjene på plass, gav vi oss avsted, og der møtte vi Monka og zumo.. Jippi.. zumo ble så glad, han glemte at det regnet..

Desverre skulle vi videre, og da ble zumo noe desperat- og det hørtes..

I det vi får opp farten, grusveien er flat og fin, vofsene er i fin fart, pang- kjedet til Anette detter av.. Heldigvis er Anette av den handlekraftige moderne kvinnfolka, og fiksa dette sjøl..

Vi sykla videre vi,og med stål i ben og klart hode bestemte vi oss for å ta en stikk vei.. Det var omtrent da- stålet sviktet og illusjonene begynte å ta overhånd.. Sorte Petra synes det var uhyggelig til villmarksliv, hennes fine linjer skulle utsettes for. Hun er jo mest vant til et bedagligere byliv:) Men vi kom oss rundt, selv Sølve prøvdes druknet i et gjørmebad, og Susie fikk et uønsket spabad.. Phoebe derimot synes det var herlig..

Vi kom fint rundt,og på slutten økte vi farten og kjørte bikkjene litt.. Vi merket at de var slitne, men de holdt farten fint..

Det var en deilig, varm, våt og sølete tur.. Men gøyal... Tar gjerne en sånn tur igjen....