Dagen med det rare i

Idag var ikke lik alle andre dager, og godt var det kan man si- for de fleste dager er ikke noe å rope hurra for!
Etter å ha romstert på hele eiendommen min etter ting jeg kunne kaste, og ja jeg angre allerede på at jeg ikke kastet de tre bildekken jeg har. Jeg har ikke bil, så hvorfor skulle jeg ha de?
Vel jeg brukte de før i tiden når jeg var ung og aktiv til å trekke med, en til hunden en til meg, og en til pynt! Sånn nå vet dere det!
Men mitt gamle akvarium og sykkelen dro til sin siste endestasjon, og jeg var glad til, bare vært trøbbel med de!

Så jeg salet opp, og dro på sykkeltur. Zebra var luftet og varmet opp, og var egentlig varm før vi begynte. Men avgårde skulle vi, og hvor vi skulle? Til kirkegården, var ikke det logisk, hehe:)
Så vi dundret avgårde i moderat trav, og etter nøyaktig en km, så sa Z: Du, var detta gøy???
Jeg svart som sant var- at jeg synes jeg hadde det ganske fint der jeg satt avslappet på sykkelen. You just proved my point svarte Z. Lite klokere syklet vi videre, og gjennom kirkegården, og på vei inn i skogen.
Mens vi syklet der på veien og jeg satt i mine egne tanker, ville Z plutslig hilse på noen. Koslig det forresten, men kunne gjerne hatt et lite vink om hva som skulle skje- for mens jeg ville rett frem ville Z til høyre, så da dro vi dit gitt:)
Og der satt to og hadde lunsj, og synes min prikk var utrolig vakker. Etter et par heftige smil,og et par boff(sikkert protest mot at de røykte) gikk hun for det hun var kommet for. Ikke KOS som de søte lunsjerne trodde, neida LUNSJEN var det hun var der for. Heldigvis hadde de gode reflekser eller var bare særdeles grådige og ikke villige til å dele, for der ble lille Snørra snytt gitt:)
Men små prinsesser er flinke til å tilgi, så hun gav ut både suss, smil og brumming mot en heftig ryggmassasje:) Flinke snuppa mi fikser sin egen spapause- flinkeste:)

Som belønning for god innsats ved sykkelen, skulle vi ta en skogtur- det var gøy sa Snørra. Og dro sin spabehandling ett hakk videre med gjørmebad, og inntak at mudrevann. Renser både utenpå og inni:=)
På vei tilbake fant jeg utav at jeg hadde litt lite luft i dekkene, og siden det var nærme en Statoil dro jeg dit.
Og siden det er biler der, og gale rånere fant jeg det best å holde godt på min lille prikk, noget som vanskligjør det å prøve å pumpe opp et dekk. Så når et ungt rips kom og spurte om ho kunne hilse på prikken så jeg: Selvfølgelig, du kan faktisk holde ho litt for meg. Jepp jeg er ikke så blyg av meg gitt:)
Så ungjenta ble overlykkelig, og Snørra synes alt var greit hun. Jeg prøvde desperat å fylle opp dekket, mens jeg i realiteten slapp ut den lille luften som var. Kjente at dette var ikke min greie, og bannet stille for meg selv!
Det unge ripset lurte på om ho kunne ta med seg Snørra bort til vennene sine for hun var så søt. Ja- svarte jeg, og etter en stunds betenkningstid ville jeg si at det var nok ikke så lett- men da var både rips og bikkje over alle hauger. ( nuvel 20 meter lenge bort). Jeg holdt et kvasst øye til dem, for men vet jo aldri hvem som kan tenke seg å hundenappe en så deilig prikkesak. At hun var dekket av gjørme, var semi blaut og plutslig hadde funnet ut at mamsen ikke var i umiddelbar nærhet gjorde nok sitt til at hun ikke var så utrolig poppis blant ripsets venner:)
Så de kom tilbake til meg- på et ukontrollert vis, fniiiis:) Ripset bemerket at det var et utrolig sterkt dyr jeg hadde- Jepp du er ikke alene Trude:). Så reiste Ripset, og siden jeg ikke fikk fylt dekkene, eller kunne sette igjen min skatt utenfor, ble hun med inn. Det var KULT sa Z, og hun kunne glatt blitt kriminell, for det var mye spennende innpå der. Heldigvis hadde ikke matmor tid til tull, og fant en ansatt som var villig til å hjelpe meg.

Jeg tenkte nå blir fikset, for dama var maskulin og fin,og hørtes ut som ho visste hva ho pratet om. AKK nei, hun visste ikke mer enn meg, som er teorien på hvordan en slik pumpedings virker. Men man vet jo att teori og praksis kan være milevis fra hverandre:)
Så denne mannedamen funket heller ikke, og der sto jeg med et nå flatt dekk, etter flere forsøk. Hva gjør en da. Z var det ingen hjelp i, for ho var bare i "rane pølsemodus" og var lite tilregnlig.
Så jeg tenkte som så: jeg er blond, har store pupper og en søt hund. Vi stopper en mann...
Vel- jeg tok til takke med et ungrips av mannlig utgave, som etter å ha studert puppene mine sa ja til å hjelpe meg:=)
Og han fikk pumpa luft i dekka mine, jeg latet som jeg prøvde å lære meg hvordan , og Z studerte rumpesprekken hans ganske nærgående, fniiiis!
Men alt i alt, fikk jeg luft i dekkene mine, Z fikk heftig sosialisering, og kriminell tankegang, og vi endte på gøyal tur.

Tur til Ausa

Tok en sykkeltur til Ausa, veldig vakkert og koselig sted.

Fantastisk utsikt:)

Søte snuppa mi..

Fin nye selen, nytt halsbånd(det rare er at LaVita hadde et likt halsbånd) fine farger.

HM... er dette ferskvann da?? Saltvann smakte vondt!!

Var en kjempegøy tur, og vi hadde niste(rundstykke og vogh). Hele turen var vel på tre timer, og vi syklet ca 7km.. Ho var i fint humør hele veien..

Litt av hvert fra uken som gikk:)

Fine syklekompisen min:)

Kjøpte nye leker, de falt i smak:) Det er Siv fra Amokk som lager de, fine leker. Var også en tur på Hundens dag, kjempebra event:)

Tidlig på an...men bading er gøy selvom kl er 05 om morran:)

Finner du noen skatt??

Flinke strandmusen Min:))))

Det er fint så tidlig om morran:)

Denne sjekta er bare SØT:) Sjekk ut de stolene:))))

Vi hadde bytur med innlagt kafebesøk, og det gikk strålende:). Vi dro til Mdm Reiersen, og bestilte eplemost og lasagne- dyrt men gøy:). Hun var kjempeflink, lå stille og døste mesteparten av besøket.

Vi møtte visst et av avkommet til Z, som skulle på kløvtur, kjekk kar, dog litt dårlige vinkler og beinstamme, hehe. Og det vakre hodet er ikke gått i arv:)

Fineste snørra må posere litt på byturen:)

Sykkeltur stoa rundt med en dupp i Sørsvannet:)

Fineste jenta mi ville leke med pinne i vannet, og mamma måtte hive..

Deilig å få kjølt seg ned litt:)

Hvor ble pinnen av da mor??

Var en fin fin tur, og det ble en 11km tilslutt. Det jeg likte best var at hun hadde lyst idag, hun løp med spent linje, og synes det var artig å kjøre på litt. Fikk noen fine galoppøkter:))))

!7 mai, med litt attåt....

Tenkte vi skulle miljøtrene litt idag, så vi dro likegodt til byen på selveste 17 mai. Her er noen som selger heliumballonger, det er så barndomsminne. Og idag gikk vi forbi en liten jente som sa: ÅH hu der er har en ekte heliumballong:))))

Standmessig pyntet, slo vi oss til på tribunene på torvet, og det krydde av folk, unger, russ, masse lyder og mye action. Zebra er ikke flink til å slappe av, men hun faker det. Hun ligger i dekk. Og jeg har et luksusproblem, hun er så opptatt av meg at jeg sliter med å belønne at hun ser, men ikke reagere på alt som skjer:)))))).. Flinkeste lille snørra det. Jeg lot ingen unger hilse på henne idag, men hun fikk belønning hver gang en unge kom i nærheten, eller løp, veivet med flagg eller hylte. Men alt i alt en knalldag i byen. PS: glemte jo helt å fortelle at jeg ble litt tøff helt på slutten, tenkte vi kunne gå litt lydighet på selve torvet, enkle ting. Og Snørra kunne hun, lineføring og utg, og masse vendinger, og med DOKO som belønning. Knall, kjempefin trening.

Vel hjemme har hun okkupert sofan, slitsomt med 17 mai:)

Her trener jeg Z på unger, både fake og ekte, dette skal løses, tullejenta mi..

Og så har vi hatt noen fine sykkelturer på ca 1 mil hver gang. Igår dro vi til Ausa, og gikk tur der, herlig område, deretter ble det en omvei sykkelvei hjem pga stor trafikk. Kom rundt en sving, med Z i springer, ser to ståører, ser bevegelse, prøver å fri ut springeren, og vips sitter det en jækel av et bikkjeskinn i ryggen på Z. Jeg hiver meg over, og drar den vekk i ørene, eieren kommer til( og kaffekoppen flakset alleveier, og brødskiva havnet i en busk), beklaget seg veldig. Z fikk litt panikk, og prøvde å stikke vekk fremdeles bundet i springeren, men fikk tak i sykkelen og roet henne. Fikk skikkelig flashback til den gangen Tequila ble angrepet, det også helt uprovosert, blæh... Eieren la seg heldigvis flat, og var skikkelig flau, hell i uhell så hadde han en valp også, en 7mnd gammel malamutetispe.Samme som den som angrep. Så vi slapp de to sammen, og etter litt forsiktig snusing så ble det heftig lek:)))) Så håper det er det minnesbildet som sitter:). Så syklet vi hjem, og hun var ikke redd for sykkelen, deilig. Turen hjem gikk fint, hun ble litt skremt av en jente som veivet med et flagg, men lot som jeg ikke så det,og hun roet seg fint. Vel hjemme sov hun litt, og så fikk hun kick-leke????

Så da gjorde vi det da, lekte litt. Hun er blitt bedre inne, men hun gjør det ikke fordi hun synes det er gøy, men kun fordi det lønner seg, hehe:) Og så har vi trent tunnel med både pys og z, stas:)

FREDDAS tur med Anette og vofsene..

I går tikket det inn en melding fra Anette- sykkeltur på mørløs sto det.. Ja svarte jeg.

Dere kjenner jo Anette, det var ho som var med på forrige freddags tur- jepp den turen..

Men men tenkte den nye optimistiske meg(er jo så ung)Sykkeltur på Mørløs hva kan gå galt- og i dagslys.. Pyttsann tenkte jeg..

Så jeg var klar jeg når Anette kom.. Med sykkel, hund og regntøy- for regn var det meldt.

OG før vi i det hele tatt fikk startet på turen, så fikk vi problemer.. Eller helt ærlig Sorte Petra(min sykkel) skapte problemer. Den var nemlig så lubben at det var ikke plass til to sykler på stativet. Så lille Sølve til Anette måtte inn i bilen- og med kvinnelist fikk vi det også til..

så kom vi oss til Froland-der skulle jeg fylle litt på i dekka til Sorte Petra- og i frolandske skauer er ikke det en enkel sak tydligvis.. Blonde meg fikk nå tak i denne pumpegreia, med svær slange og alt.. Og klarte jo å få ut luft av dekka- jipppi.. Så da måtte jeg inn og spør om hjelp. Der sto det en liten snørrunge og en kvisete unggutt- jada dette går strålende tenker jeg skeptisk- Når jeg blir møtt av tomme blikk..

Så jeg går ut og venter, mens jeg informerer en lattermild Anette,og en noget urolig Z.

Snørrungen kommer bort, og trykker kjekt på dekket og sier: Jasså, trenger du å pumpes???

HVA, heldigvis kom unggutten, og snørrungen slapp unna det hele med et stygt blikk..

Men dekka ble fiksa, og vi kjørte tappert videre.

Mørløs here We Come, på grusveien inn er det innlagt massasje- deilig.

Til vår store forbauselse var det en kjent bil der gitt- Monka..

så etter å ha fått syklene igang, bikkjene på plass, gav vi oss avsted, og der møtte vi Monka og zumo.. Jippi.. zumo ble så glad, han glemte at det regnet..

Desverre skulle vi videre, og da ble zumo noe desperat- og det hørtes..

I det vi får opp farten, grusveien er flat og fin, vofsene er i fin fart, pang- kjedet til Anette detter av.. Heldigvis er Anette av den handlekraftige moderne kvinnfolka, og fiksa dette sjøl..

Vi sykla videre vi,og med stål i ben og klart hode bestemte vi oss for å ta en stikk vei.. Det var omtrent da- stålet sviktet og illusjonene begynte å ta overhånd.. Sorte Petra synes det var uhyggelig til villmarksliv, hennes fine linjer skulle utsettes for. Hun er jo mest vant til et bedagligere byliv:) Men vi kom oss rundt, selv Sølve prøvdes druknet i et gjørmebad, og Susie fikk et uønsket spabad.. Phoebe derimot synes det var herlig..

Vi kom fint rundt,og på slutten økte vi farten og kjørte bikkjene litt.. Vi merket at de var slitne, men de holdt farten fint..

Det var en deilig, varm, våt og sølete tur.. Men gøyal... Tar gjerne en sånn tur igjen....