Dagen med det rare i

Idag var ikke lik alle andre dager, og godt var det kan man si- for de fleste dager er ikke noe å rope hurra for!
Etter å ha romstert på hele eiendommen min etter ting jeg kunne kaste, og ja jeg angre allerede på at jeg ikke kastet de tre bildekken jeg har. Jeg har ikke bil, så hvorfor skulle jeg ha de?
Vel jeg brukte de før i tiden når jeg var ung og aktiv til å trekke med, en til hunden en til meg, og en til pynt! Sånn nå vet dere det!
Men mitt gamle akvarium og sykkelen dro til sin siste endestasjon, og jeg var glad til, bare vært trøbbel med de!

Så jeg salet opp, og dro på sykkeltur. Zebra var luftet og varmet opp, og var egentlig varm før vi begynte. Men avgårde skulle vi, og hvor vi skulle? Til kirkegården, var ikke det logisk, hehe:)
Så vi dundret avgårde i moderat trav, og etter nøyaktig en km, så sa Z: Du, var detta gøy???
Jeg svart som sant var- at jeg synes jeg hadde det ganske fint der jeg satt avslappet på sykkelen. You just proved my point svarte Z. Lite klokere syklet vi videre, og gjennom kirkegården, og på vei inn i skogen.
Mens vi syklet der på veien og jeg satt i mine egne tanker, ville Z plutslig hilse på noen. Koslig det forresten, men kunne gjerne hatt et lite vink om hva som skulle skje- for mens jeg ville rett frem ville Z til høyre, så da dro vi dit gitt:)
Og der satt to og hadde lunsj, og synes min prikk var utrolig vakker. Etter et par heftige smil,og et par boff(sikkert protest mot at de røykte) gikk hun for det hun var kommet for. Ikke KOS som de søte lunsjerne trodde, neida LUNSJEN var det hun var der for. Heldigvis hadde de gode reflekser eller var bare særdeles grådige og ikke villige til å dele, for der ble lille Snørra snytt gitt:)
Men små prinsesser er flinke til å tilgi, så hun gav ut både suss, smil og brumming mot en heftig ryggmassasje:) Flinke snuppa mi fikser sin egen spapause- flinkeste:)

Som belønning for god innsats ved sykkelen, skulle vi ta en skogtur- det var gøy sa Snørra. Og dro sin spabehandling ett hakk videre med gjørmebad, og inntak at mudrevann. Renser både utenpå og inni:=)
På vei tilbake fant jeg utav at jeg hadde litt lite luft i dekkene, og siden det var nærme en Statoil dro jeg dit.
Og siden det er biler der, og gale rånere fant jeg det best å holde godt på min lille prikk, noget som vanskligjør det å prøve å pumpe opp et dekk. Så når et ungt rips kom og spurte om ho kunne hilse på prikken så jeg: Selvfølgelig, du kan faktisk holde ho litt for meg. Jepp jeg er ikke så blyg av meg gitt:)
Så ungjenta ble overlykkelig, og Snørra synes alt var greit hun. Jeg prøvde desperat å fylle opp dekket, mens jeg i realiteten slapp ut den lille luften som var. Kjente at dette var ikke min greie, og bannet stille for meg selv!
Det unge ripset lurte på om ho kunne ta med seg Snørra bort til vennene sine for hun var så søt. Ja- svarte jeg, og etter en stunds betenkningstid ville jeg si at det var nok ikke så lett- men da var både rips og bikkje over alle hauger. ( nuvel 20 meter lenge bort). Jeg holdt et kvasst øye til dem, for men vet jo aldri hvem som kan tenke seg å hundenappe en så deilig prikkesak. At hun var dekket av gjørme, var semi blaut og plutslig hadde funnet ut at mamsen ikke var i umiddelbar nærhet gjorde nok sitt til at hun ikke var så utrolig poppis blant ripsets venner:)
Så de kom tilbake til meg- på et ukontrollert vis, fniiiis:) Ripset bemerket at det var et utrolig sterkt dyr jeg hadde- Jepp du er ikke alene Trude:). Så reiste Ripset, og siden jeg ikke fikk fylt dekkene, eller kunne sette igjen min skatt utenfor, ble hun med inn. Det var KULT sa Z, og hun kunne glatt blitt kriminell, for det var mye spennende innpå der. Heldigvis hadde ikke matmor tid til tull, og fant en ansatt som var villig til å hjelpe meg.

Jeg tenkte nå blir fikset, for dama var maskulin og fin,og hørtes ut som ho visste hva ho pratet om. AKK nei, hun visste ikke mer enn meg, som er teorien på hvordan en slik pumpedings virker. Men man vet jo att teori og praksis kan være milevis fra hverandre:)
Så denne mannedamen funket heller ikke, og der sto jeg med et nå flatt dekk, etter flere forsøk. Hva gjør en da. Z var det ingen hjelp i, for ho var bare i "rane pølsemodus" og var lite tilregnlig.
Så jeg tenkte som så: jeg er blond, har store pupper og en søt hund. Vi stopper en mann...
Vel- jeg tok til takke med et ungrips av mannlig utgave, som etter å ha studert puppene mine sa ja til å hjelpe meg:=)
Og han fikk pumpa luft i dekka mine, jeg latet som jeg prøvde å lære meg hvordan , og Z studerte rumpesprekken hans ganske nærgående, fniiiis!
Men alt i alt, fikk jeg luft i dekkene mine, Z fikk heftig sosialisering, og kriminell tankegang, og vi endte på gøyal tur.