Bilder av diverse:)

Sauene har fått sommerklipp:)

Fineste hesten:)

Møtte en kjekk herremann på veien:)

Blodspor- hvor står vi

Husker som liten valp, når jeg la blodspor med fynd og klem. Og lille tusta bare virret, snuste ikke i det hele tatt. Fikk en annen til å legge blodspor, og jommen var det ikke det samme da.
Men så når hun var eldre fikk vi knekt koden, og Snørra kunne plutslig spore


Så det ble sporadisk litt spor nå og da. Med kløven godt dynket i blod, og dro den etter meg. Sporene lå vel i alt fra 30 minutter til 3 timer. De var aldri lengere enn 150 meter, og de var som regel alltid på gress og flatt underlag.
Og resultatet var så som så

Så fikk jeg den gode tanken å melde seg inn i en klubb som gikk spor- og siden jeg hadde bekjente der ble det Aust Agder Dachshundklubb

Så jeg møtte opp, litt nervøs og usikker. Ikke hadde jeg rett rase, rett størrelse på hunden eller en hund som kunne gå spor.
Første jeg lærte var at: en DRAR IKKE kloven i sporet. HVA
Min var jo lært opp til det. Og alle vet at Zebraer er ikke det enkleste å trene noenganger. Men vi tok en utfordring. Jordespor ca 100 meter uten vinkler.

Vel det gikk. På et vis. Det var visst litt vinkler det gitt, og kastevind, og ingen kløvlukt. Jeg gikk som et spørsmålstegn, og Snørra gikk i sikksakk, og på overvær- for et knall førsteinntrykk
Neste gang ble det også jordespor, men med litt mer skogterreng, og en vinkel denne gangen også. Og det gikk bedre- dog mye sikksakk, og rotete spor i mine øyne.

Så skulle J.J legge et skogspor til meg, fordi skal nok være lettere for mange hunder å gå. Så jeg troppet opp! Vi gikk- og vi gikk strålende
Ingen vinkler, men sporet var 14 timer gammelt!!!!!
Så tilbake til Assev, jeg med mer selvtillit. Zebra hadde skjønt tegninga, og vi var klare!
Vi fikk et skogspor med det meste
Sporet var 400 meter med fire vinkler, og et avhopp. Og ho sporer som en GUD, ho VIL, og HO KLARER DET!! Ho fra mitt synspunkt virker litt rotete i sporet, og ho går fort, synes ho slurver litt. Men har intensitet, og gir ikke opp!!!
Sporleggeren sa: ho går veldig bra, ho sjekker hvor sporene går, derfor litt frem og tilbake for å sjekke sporet. Ho liker det, ho er god på vinkler, men ho går for fort! Jeg må lære meg å bremse henne, og stole på ho!!!!
Denne gangen fikk jeg også erfare for meg å være i andre enden av lina. Den er for lang, jeg må kutte den. Den er vanskelig å holde igjen når den er våt, og den brenner litt. Jeg liker ikke sporlina mi!
Jeg sliter også med å lese henne, se etter blod, og føler jeg raser igjennom terrenget både uelegant og tungt
Konklusjon: Det går fort!

Så igår skulle jeg også gå spor, hadde regnet med jordespor- skal jo være prøve dere i helga. Men neida- vi fikk ny sporlegger, jævlig terreng, og en elendig fører!!

For det første vi går ikke akkurat kontrollert og rolig ut i løypen- vi flyr lavt, med snusing, draing og piping. Da er 30kg VELDIG TUNGT! Og jeg blir stresset, andpusten( Har ikke kondis), og forvirret. Jeg aner ikke hvor jeg er= stress!
Jeg tuller med selen, sporlina er i usse- og jeg har ei høyyyyy bikkje= dårlig forberedelse til sporet for både meg og Zebra
Så satt vi avgårde, for det er det vi gjør. Vi flyr lavt! Men ho sporet bra, sjekker sporet, og sjekker ekstra ved vinkler. Mista vel sporet to ganger, begge gangene min feil
Lina snurre seg fast, ho sikksakker mellom trærne, jeg snubler over gamle gjerder, detter ned skråninger, og vrikker beinet mellom to steiner
Sporlegger sier jeg må følge med på blodet, da vet du om du går rektig. Jeg bare holder fast i den lina for my bare life Jeg ser at bikkja går, ser ho virrer avgårde, og jeg m bare holde meg på bena. Og når den gamle matmor setter seg helt fast- så stopper ho og venter
Midt i løypa fant ho litt vann å drikke, og det var visst lov. Så greit for ho gjorde det flere ganger, men så rett tilbake på sporet
Det var visst et sårleie som ho også markerte ifølge sporleggeren- igjen jeg får ikke med meg noenting!!
På slutten ble det litt rot- ho mistet sporet, jeg klarte å surre sporlina rundt fire trestammer Da kom ho tilbake til meg, og sutret litt. Jeg sto helt i ro(faktisk litt stolt av det). Så ho gikk tilbake og prøvde igjen. Fant det igjen på overvær, og gikk rett til kloven, som jeg igjen IKKE fikk med meg!!! Men det ble kamplek med kloven, og masse belønning! Sporleggeren synes ho var FLINK
JEG må: holde lina stram hele tiden. EH, åssen i huleste skal jeg klare det???? Og jeg må bremse ho.
Det går litt i hytt og pine for begge to- definitivt mest for den tobente
Sporet ho fikk var trehundre meter, med fire vinkler, avhopp og sårleie.

Så utfordringene ligger hos meg. Jeg må lære meg å stokke bein, se etter både bikkje, terreng, og blod. Holde lina stram,og lese vofsen bedre. BREMSE FARTEN!
Har jeg nevnt at jeg er blond- jeg har mer enn nok med meg selv inni skauen der jeg
Zebra har hatt en enorm læringskurve: spor uten klov, vinkler, avhopp, sårleie og lengde på både spor og tid- UTROLIG
Jeg føler meg langt unna prøve! Zebra derimot er LANG FORAN MEG!!!!
Gosj for en utfordring dette er- og GØYYY!!

Napori's Exterior Example

Alle disse løpebildene er tatt av: Nils Petter Nilsen. Tusen takk!

Alle portrettbildene er tatt av Skog. Tusen takk:)

Hyttetur med sykkeltur, regn og elg:)

Vi er veldig fornøyd med buret:)

For to uker siden var vi på hyttetur oss damegjengen. Okei Odin er æresgjest, for selv uten baller er han mann!

Vi kom opp, og mens vofsene utforsket, jeg fyrte og K lagde mat:) Vi var trøtte på kvelden,men jeg våknet til etterhvert, så det ble litt skravling:)

Dagen derpå var det sol og overskyet om hverandre, men sykkeltur sto på programmet. Så vi syklet fint avgårde, og storkoste oss. Vi som syklet først, merket at Odin har litt kortere ben:), men det skortet ikke på viljen:)

Så gikk vi tur i et skianlegg, og det var en gjørmete opplevelse, og ikke særlig koslig. Så vi tuslet hjemover, og vi klarte å få presset inn en liten lunsj også:)

Jeg og Zebra syklet litt ekstra, for jeg merket at hun var litt hyper, og trengte å få kjørt seg litt. Så når vi vel var tilbake til hytta viste kmtelleren 14km i god fart. Faktisk så god fart at jeg ikke hadde bremser på tilbakeveien- det var igrunnen litt skummelt:(.

Vel inne laget vi middag, leste litt så ble det tidlig kveld. Var stuptrøtt. Z snorket fint foran ovnen, NRK radio sendte ikke Eurovisionen:(

Neste dag var ikke været så bra, så det ble en kjapp tilbaketrekking til bilen og satt nesa hjemover.

Vi stakk innom en grusvei med håp om gruve, men den var stengt. Så vi tuslet litt på et nytt skiannlegg:)

På vei hjem traff vi elg, eller vi så elg, vi bremste for å ikke treffe den. Noe som gjorde at variocageburet faktisk flyttet seg en god del:( Men det gikk bra med både bur og bikkjeskinn:)

Så vi hadde en fin tur, med masse deilig mosjon og mat. Herlig blanding:)