Ut på tur- i rolig tempo for sjuklingen

Man kan jo posere selv om formen ikke er på topp:)

Denne turen var særdeles rolig, og når Zebra plutslig ville ha en liggepause, tenkte jeg at jeg kunne ta en fotoshoot. Man må jo prøve å se litt positivt på ting, selv om det er tungt og vanskelig.

Her synes jeg det synes hvordan hun føler seg, stakkars lille tusta mi.

Tur med Odin og K

Idag har vi hatt en fin dag, i går hadde vi en ganske dritt dag.
K og Odin kom, og vi skulle gå tur i lysløype. Zebra trengte en rolig tur, og jeg skulle øve på å gå nordic walk:)
Det ble en fin tur, i rolig tempo.
Synes det er litt trist å se en unghund på fire år, som beveger som en 12 åring, både vondt og urettferdig.
Etterpå ble det fiskemiddag, kloklipp og kokt ris:)
Dagene går opp og ned, akkurat nå mer ned enn opp. Er visst bare denne tida.

Diverse fra den siste tida:)

Zebra sånn ho ser ut for tiden- tykk og rosa:)
Nå er det slanking, og mer tur for både matmor og vofs.


Vakkert å spise frokost til dette her- både måne og sol:)

Fra en av våre deilige morgenturer.

Men nå begynner høstmørket å sige innover, og da er det veldig godt med kos

Og man blir lang og tung når det skal koses på fang:)

Fineste lille sovegrisen min:)

Formen er fremdeles stigende og det er jo bra- dog ikke for min økonomi.

Ellers leser jeg uhurovlig mye for tiden. På 11 dager har jeg lest 19 bøker- det er så mye gøy der ute.

Tur med Lotus i bieskogen

Idag har vi hatt tur med K og Lotus, og det VAR HERLIG!
Ingen hyling, ingen vræling, og ikke noe tull med Zebra. Deilig, jeg storkoser meg i skogen, og nyter å se vofsene bare kose seg.
Var ikke så mye lek, men de koste seg. De fikk også en skikkelig godbitsøk med gammel stinky ost- jummi:)
Ellers så bemerket K at Z så mye bedre ut. Ho løfter bedre på bakbeina, virker mykere. Og jeg er enig, og jeg tror det skyldes den mye medisinen, ho har gått på den i en uke nå- og det er forbedringer.
Håper dette hjelper videre, selv om det er fryktelig dyrt- så får vi se. Men deilig at andre legger merke til det.
Nå ligger ho å glipper med øynene i sofan, med BOT dekken.

Deilig tur med lekeøkt

Idag sitter jeg med et smil, og bare nyter det å ha hund som er grei i omgang med andre hunder
Jeg hadde jo Tequila som ble avlivet pga aggrissivitet, og vært veldig obs på å ikke få en slik hund igjen. Og Z har nesten aldri vært i krangler, og de få gangene så vil jeg si at 90% er det andre hunder som tar ho.
Men ho har hatt noen episoder, og disse har kommet det siste året. Siste gang var det Jeppe som fikk en litt skarp beskjed, har også skjedd med noen få hunder før også. Aldri noe alvorlig, men et utypisk adferdsmønster for Z.
Så nå er jeg jo litt obs på at det kan skje at ho kan være litt ufin i møte med andre hunder, og ser det hele litt ann, og er litt skeptisk.
Det er jo jeg som skal skåne ho for sånne opplevelser, og passe på.
Men to ganger på rad nå har vi truffet to hunder som det har gått kjempegreit med, og jeg har konkludert med at det er smerter som gjør at adferden endres.
Det må jeg være obs på, og se etter.
Men i forrige uke lekte hun så fint med en tollervalp, og idag hadde hun en fin rolig lekeøkt med en helt ukjent portis tispe på 1 år som het kokos.
Deilig å se hvor lykkelig hun er når hun leker med andre hunder:)
Lurer også på om den nye DYYYYYYYYYYRRRE medisinen faktisk hjelper er enn rimadylen, i tilfelle er jo det bra, men veldig dyrt. Faktisk så dyrt at det er ikke sikkert jeg kan ha ho da.
Men vi får se fremover, og la svarte tanker ligge litt i ro.
Nå er det jobb, imorra er det Unsgård, torsdag er det hundekveld, og fredda er det gullrekka. En fin uke dette!!

Zebra på dyrlegebesøk igjen:(

Bildet er fra dyrlegekontoret etter hun hadde fått dose to av beroligende. Lille snuppa mi


Pga problemer med skyss og div, ble det til at jeg prøvde det nyoppstartet Agder Dyreklinikk. Jeg har sett over en periode at hun har dratt mer og mer på beinet.
Filmen er fra en god dag, med 100mg Rimady innabords, oppvarmet og på flat vei.

Så jeg fant ut at for egen sjelsfred dro jeg innom dyrlegen, så fikk vi se hvor ståa er.
at jeg prøvde nyoppstartet Agder Dyreklinikk, som er to koslige damer som driver.
Zebra skjønte kjapt hvor vi var, og selv med noget høyt stress responderte hun bra på litt trening mens vi ventet.
Etter å ha sett filmen, ble det til at de ville røngte henne, og ta blodprøve for å utelukke borreliose. Hun snakket også om wobbler, og det har jo vært påvist hjå dalmatiner før.
Så det ble munnkurv,Zebra var hysterisk, og første sprøyte med beroligende.

Så satt vi der da,med dimma lys og en døsig prikk, det varte kun så lenge vi ikke så dyrlegen. Så det ble jommen en dose til, og selv da var hun uvillig vansklig å håndtere. Da var det ikke lett å gå fra henne.
Heldigvis ringte de ganske raskt, og jeg hørte ulven i bakgrunnen:) Ho levde ho:)
Så jeg gikk for å hente ho, og var spent på hva de hadde funnet ut. Borriolose eller wobbler eller????????

En happy ulende Z møtte meg,og var som limt til meg. Jeg fikk se røngten bildene, og de hadde konkludert med at det var en forverring av spondylosen. Var jo det jeg trodde, men ikke ville.
Trolig er det en nerve i klem, som kommer og går. Vi skulle se det ann litt til. De hadde ikke helt slått fra seg tanken om wobbler, og blir det verre må det testes ut.
Ellers så var det forverringer i ryggen som jeg hadde forventet,men mindre enn jeg hadde fryktet. Ho er faktisk blitt verre fremme, mindre bak hvis vi ser bort fra nerveklemmen da.
Kne og hofter så veldig fine ut.

Det var ikke så mye å gjøre, smertestillende og massasje. Jeg får bruke BOT mer intensivt og massere enda litt til da...
Men alt i alt ikke dødsdom ennå.

Men jeg er faktisk litt overrasket over hvor langt jeg har strekt meg, for 10 år siden hadde Z vært avlivet i fjor. Jeg skulle aldri ha hund på smertestillende, eller en hund som ikke kunne brukes aktivt. Så får vi se hvor langt strikken går før den ryker.

Så dagene går som de pleier- på Z sine premisser.

Pelle igjen- vi møttes for en stund siden

Møtte Pelle igjen, koslig, og Pelle fant vannet:)

Pelle syntes alt var kult denne dagen han:)

Tilogmed Zebra, som IKKE synes han var noe kul- han var teit han så!!!

Og Pelle prøvde å innynde seg, leke, og være søt og stor- blæh og HYYYYYL sa Z.

Da synes Pelle han egentlig bare kunne leke litt for seg selv, maken til teit tispe:(

De prøvde innimellom med lek, men det endte bare med hyling fra prikkeprinsessen på erten!

Her i ett av sine smartere øyeblikk:)))))

Pelle synes vann på jordene burde være obligatorisk, for det var så praktisk og deilig.

NomminSitt eget poool- ikke verst Pelle:)

Siden den sure prikkeprinsessa ikke ville leke, måtte vi tobente trø til- og det var jo gøy det:)

Mens Pelle av og til så sin sjans til å leke med Z -alltid med dårlig resultat. Det skal ho ha- ho skifter ikke meningen sin i hytt og pine..fniiis

Sånn går man med sin hund

Nei, ho har fremdeles ikke skifta mening!

Da må man hente leker i bassenget sitt

Aner ikke hva det var med Z den dagen. Ho bare hylte, og oppførte seg som han var en seriemordere og hun en jomfru.

Vann er bedre enn kvinnfolk konkluderte Pelle med!!!

Ho dempet veldig, og hylte hele tiden. Ho kan ha hatt smerter, men ho er jo tidevis bare teit i hodet sitt også den snuppa.

Men som sagt ble lite leke for de to, og det sure er jo at for kort tid tilbake så lekte de så fint.

Vi gjorde det samme som jeg og Siv gjorde første gang vi møttes, men den dagen var Z bare teit!

Pelle er like lykkelig:) Skjønningen

MAMMMA, gosj ho klenga, blæh!! Jeg er visst ikke så veldig hønemor gitt, fniiis..

Så i mikrosekund kunne ho leke litt- er det rart en kjekk gutt blir forvirra. Var totalt forvirra sjøl jeg!

Pelle er KUUUUUL og det var i omtrent et halvt minutt, så var han teit igjen. Glem det med at ho ikke skifta mening, ho var som en ubestemmelig regnbyge i Bergen!

Redde meg damen, Han er FARLIG!!! DRAMA QUEEN!!

Flinke Pelle, godt du kan aktivisere deg selv.

Var en koslig dag tross alt, med masse kjadding, kos og lek med Pelle:)

Spondylosen et år etter!!

forrige uke var jeg hos dyrlegen fordi Zebra pep ved bevegelse, og virket som hun hadde smerter. Jeg tenkte at det var enten en hard, vond låsning eller at hun hadde fått en kraftig strekk i ryggmusklene. Så heldige var vi ikke:(
Inn til dyrlegen, og Z var ikke fornøyd, hun hater dyrlegen. Stresset fælt, pep og ulte mens vi ventet. Dyrlegen kjente over henne, og siden hun var så stresset konkluderte han med at vi måtte bedøve henne for å gjøre noe som helst. Fikk en sprøyte, og satt i et rom og ventet. Det gjorde jo Z sitt beste for å komme seg ut, et vindu med gløtt ble prøvd ut. ( Da skjønte jeg hvor stresset hun var, hjelpes).
Det ble til at hun skulle røntges i hele ryggen, og etter fire-fem bilder, ble det stille borte ved PC, dyrlegen sa ingenting- jeg bare visste noe var galt. Så snur han seg og sier: Det var det jeg var redd for- hun har Spondylose! Der og da hadde jeg bare lyst til å grine- dette kan være alvorlig.
Fikk se bildene, hvor han forklarte og tegnet, og så det jo helt tydelig selv. Så fikk jeg en forklaring på hva dette innebar, hva som kunne gjøres, og hva en bør unngå. Fikk smertestillende, og beskjed om å ringe hvis det var noe.. Så der kom jeg hjem i sjokk, og med en dopa hund. Noe som jeg trodde var uskyldig og lett, kan bli noe helt annet.
Masse tanker svirrer, og det ble litt tårer, snørr og mange telefonsamtaler.
Alle bøkene jeg har kom til nytte nå, nå ville jeg vite hva spondylose er, all info er viktig.
Jeg lærte at: det er arvelig, en bør røntget nær familie som skal brukes i avl. Hunder som har spondylose bør ikke brukes i avl. Forkalkninger i ryggen er hva det er, kan være smertefullt etterfulgt av perioder med mindre eller ingen smerter- dette varierer. Verre om vinteren, noen fungerer med mye hvile, andre med jevn mosjon. God muskler er viktige for å støtte opp om skjelettet, kan være nødvendig med redusert aktivitet eller visse aktiviteter. En vet ikke hvor fort eller hvor smertefullt det blir fremover- det er stor forskjell fra hund til hund. Det kan gå veldig fort, med lammelser, miste kontroll over blære, ustødighet, men det finnes også hunder med det som går agility og har et svært aktivt liv. Arvlighet prosenten er ikke kjent, men er arvelig, og det er ikke noe som kommer av miljø eller mosjon. Fikk som sagt smertestillende, Rimadyl- det var det som over tid var det beste med denne sykdommen.
Dagen etterpå var vi på syklubb, og da fikk jeg vondt inni meg, når jeg hadde en pipende, siglende prikk som hadde store smerter, etter telefonkonsultasjon ble det til at jeg gav dobbel dose smertestillende. Liker ikke smertestillende i store doser på hund, men det var deilig når ho slappet av i fanget mitt etter tre kvarter. Men ble jo ikke beroliget av det.
De neste dagene har det vært lite mosjon, små turer i bånd, vært opp og ned hver dag hvor mye smertestillende ho trenger. Et lite problem har vært at hun ikke vil spise, da blir jo alt litt vanskligere, men jeg får jo lurt i ho smertestillende:) Men mat er som sagt oppskrytt, så ho her har levd på fjordland, varm middagsmat og skiver med nugatti. Ikke akkurat optimal mat. Men akkurat det er det minste problem nå.
På fredag hadde jeg besøk av "knekkeren" vår, ho gikk over Z, og gav noen råd mot forskjellige ting- så får vi se hva vi kan få gjort.
Idag var jeg igjen hos veterinæren, uten Z. Ho hadde så store smerter at tur var ikke på programmet akkurat da. Fikk pratet litt, sjekket papirer, og fikk mer utfyllende svar.
Spondylose kommer som sagt ikke av for mye, for lite eller feil mosjon- det er arvelig. Smerteforløpet som sykdomsforløpet er usikkert, og en må bare se det ann. Han regnet med at om ett år, kom vi til å se forverring på røntget, men hvor mye- who knows! Jeg skulle bruke Atroflex i tillegg, det skal hjelpe på leddene, han ville også sette meg på J/D Hills, men jeg ser det litt ann, vil helst holde meg på vogh. De verste bevegelsene for Z er harde, kraftige vridninger, og kjappe bevegelser. Hun kan kommer til å bli verre når det er kaldt, og oppvarming er svært viktig, likeledes jevn mosjon. Rimadyl var det beste smertestillende, da det hjalp også mot betennelser..
Men vi er postive og håper på det beste.. Z skal bli 12 år minst:))))

Dette skrev jeg på dagen for ett år siden.
Det har skjedd mye på godt og vondt i den tida. Zebra lever, og har gode dager og vonde dager. At ho skulle overleve vinteren var ikke helt sikkert, ho var elendig. Hvor langt skal en la det gå, hvor mye tid og penger skal en legge i det. Hvordan har Zebra det? Det er jo det som er det store spørsmålet.
Hvordan takler ho dagene?. Hvordan lever ho livet sitt, lever ho i daglige smerter? Litt smerter, har ho lært å leve med smertene? Ho kan ikke prate, men ho viser ganske mye bare med blikk og kroppspråk.
Ho har nok lært å leve med noe av smertene, ho er generelt litt stivere i kroppen. Ho er pr idag mye bedre enn ho var for ett år siden.
Men hva har skjedd, hva har jeg gjort, og hvor står vi nå?
Dagsformen bestemmes av hvor mye smerter ho har, dermed også mosjon og treningsbehov. Ho er heller ikke alltid like gild mot andre hunder trolig pga smerter.
Ho begynte jo på rimaldyl, den dagen 28 juni- 1 år idag.
Vi har brukt: 350 rimadyl pr idag. Hver hel tablett er på 100 mg.
Det har vært fra 3 hele pr dag, til 1/2 pr dag.
Finnes dager som ho ikke gis tablett, men det lengste ho har gått uten smertestillende er 10 dager. Smertestillende er blitt en dagligdags ting hos oss.
Ho går fremdeles på vomog hundemat, jeg har enda ikke begynt på Hills leddfor, men vurderer det til vinteren. Ho har i tillegg gått på dobbel dose selolje/fiskeolje, og leddpulver hver dag. C-vitamin gis også, da det skal hjelpe mot leddproblemer.
Ho går jevnlig med Back on Track dekkenet, og ho får jevnlig besøk av ei som går over ho, knekker ho opp, og sjekker ho over.
Jeg gir ho jevnlig massasje, og lett stretching.
Det merkes at ho har sykdommen, det affekterer hele vært dagligliv.
Skal vi leke med andre hunder, sykle, bade osv må vi varme opp først,nedtrapping er like viktig!
Ho er vel bedre enn for ett år siden, mindre smertestillende(periodevis), og i bedre humør, mer villig til å trene.
Men som sagt det affiserer alt i livet vårt, og det er slitsomt og kjedelig til tider.
Hundeholdet er ikke så lett og gøy som det kunne være.
Men de dagene ho har det bra- er ALLTING bra. Heldigvis er det flere gode dager akkurat nå enn de vonde!
Så får vi se om ett år til- hvordan stå er!

My tail is broken:(

Diagnose brukket hale:(
Må holdes mest mulig i ro(halen) i 14-20 dager:((((((

Har kopiert noe jeg har skrevet på dalmisforumet- er bare så fortvilet og sliten akkurat nå.

Her har det vært aktivitet
Jeg har ikke orket å skrive på en stund, jeg er rett og slett drittlei av å ha syk hund. Jepp, og akkurat nå klarer jeg ikke å se at det ikke er like ille hele tiden, ho blir bedre, eller at tiden leger alle sår. Akkurat nå er det bare mørkt og dritt å være Zebra's mamma At Zebra ikke har det så mye bedre, gjør det ikke mye bedre for noen av oss
Halen er knekt, og vannhale, jada la oss ta det helt ut. dyrlegen sa det var utrolig sjelden det skjedde- bikkja mi er som en Jackass- ho går inn for å bli skadet. Dyrlegen sa også at hun trengte ikke bli tynnere, hun veier nå under 27kg, ikke noe krise, men siden snørra ikke synes mat er godt lenger.
Ikke nok med at hun liker selvskading, hun er anorektisk også
Men det største problemet er å holde Zebra sur og lei seg , for da logrer hun ikke. OG halen skal holdes mest mulig i ro- JADA, KJEMPENKELT NÅR DU HAR DALMIS, sa jeg SURT til dyrlegen. Han bare lo
Det er to steder Z aldri logrer, det er i utstilllingsringen og hos dyrlegen. Desverre ville ikke dyrlegene ha ho der i 14 dager- dårlig gjort
Så vi synes rett og slett veldig synd på oss selv. SUKK verden erOND

sosialiseringstur i byen:)

Av og til må man til byen, som når man må levere timeliste, og bøker som er reservert til andre.

Våknet, og kjente meg ok, spratt ut av sengen og ned trappen, mens jeg hojet: nå blir det mat å få. Merket at det var stille bak meg, opp på toppen av trappen står en molefunken prikk. Og vips var ikke mitt gode humør så godt lenger- blir ofte litt nedfor når prikk har vondt! Men vi fikk da kronglet oss ned trappen, dobbel dose rimadyl, og mens hun lå og sov med BOT dekken, fikk jeg tuslet litt rundt og gjort ting og tang:)

Men jeg tenkte vi kunne prøve en liten tur selvom- fikk bare se det ann. Så siden det var kuldegrader var det på med potesokk, og dekken. Så gikk vi, og det gikk sent, og det var mye å snuse på. Heldigvis hadde jeg noe på øret så det hjalp:)

Men er så lei av hunde eiere som bare: Åh gud, har du hund, min hund liker din hund, min hund kan hilse på din hund??? Og før jeg får sagt noe så blir det et møte, og når Z har vondt i ryggen er det DUMT. Skjedde ingenting, jeg bare tok Z med meg over til andre siden av gaten, og tuslet videre. Men kan man ikke høre svaret før man bare slipper de rett på:(((

Vel fremme i byen så ble det parkeringshus, heis, vindeltrapp og ligge helt stille under et bord:)

Og prøve å sjarmere folk som tror at dalmiser lever bare for å ta en bit av rompa deres:)

Så dro vi til dyrebutikken, og det var stas for de hadde akkurat fått inn ny dose med tørket snacks. Og da tok Z den alvorlige oppgaven å være forsøkshund,og sjekke alle varene:) Men jeg synes faktisk at når det er snakk om en stor kjede, og min hund tar en godis som ligger rett i neshøyde til 5 kr, så er det god service å si: og godbiten var på huset. Istedefor skal en betale?? Det er slu salgstrategi:(((

Men ho fikk et nytt halsbånd, rett og slett fordi jeg var deppa pga ho hadde vondt,og alle vet at shopping hjelper:))) Så er det å håpe at ho holder seg frisk, for ditta kan bli dyrt!!!

Vel hjemme var det rett under dyna og sove:)

Vi sees

Tanker og funderinger

Zebra har hatt spondylose i ca 6mnd nå, og det har skjedd forandringer,både gode og vonde.
Det er lenge siden tisseulykke, eller at bakbeina svikter så jeg må hjelpe ho med å stå og gå. Det er jo bra. Hun har heller ikke så store problemer med hopping, og litt mindre smertepiping- dette er også bra.
Det som er mest tydelig i forandring er muskelmengde, ho har mistet enormt mye av muskelmassen ho hadde- særligi lår og bakpart. Dette er pga smerter ifølge veterinæren. Hun er også mer ustødig, og sliter med å holde balansen når jeg løfter ett bakben feks. Hun har også blitt mer forsiktig av seg, og tidevis ikke så aktiv. Det som er mest negativt er at etter episoden med Lotus når hun hylte av smerte på tur, er hun fremdeles redd for han, og det virker som hun er blitt mer skeptisk og mer redd for hunder. Hun har snappet/glefset etter to hunder i den senere tid, den ene viste tydelig at den synes hun var skummel. Allikavel glefset hun etter den, uten lyd, og det skjer en stund etter hilsing men før lek el. Dette er negativt, jeg orker ikke en hund til som blir hundeaggressiv.
Jeg regner med at hun forbinder/tror at hunder gir smerter,og at det er best å få de vekk. For min del er det greit at hun ikke vil ha omgang med andre hunder, jeg vil gjerne ha en litt penere måte å si ifra på. Det kan jo også være litt hormonbasert, en mnd siden løpetid slutt, kan være alder- kan være hun er blitt voksen og bitchy. Det er bare en forandring fra slik hun pleier å være, til det verre. Det liker vi ikke.
Hun går på sin dose Rimadyl, og vetten synes ikke hun skal trenge mer.
Det som jeg trolig vet er at:
Kulden gjør ho verre, lurer også på om væromslag gjør henne verre, løping i dyp, løs snø, og mye hopping. Hun har mer vondt når det er glatt, det er jo logisk en spenner seg mer, hun er mer frøsen, og fryser hun på bena blir hun verre i ryggen. Hun biter seg i ryggen, og slikker mer enn før. Hun kan også stå helt stille, og pipe stille- da regner jeg med at hun har en stråling- og de er smertefulle!!

Hun får leddpulver,Rimadyl, ekstra C-vit, olje og vogh, hun blir kosemassert, og stretchet, går med BOT dekken jevnlig. Mer oppvarming før tur, og hvertfall før vi skal på hundemøter, holde henne varm, og gi henne passe mosjon så hun ikke mister mer muskelmasse. Mindre muskelmasse mindre støtte, mer smerter.
Jeg har ikke merket forskjell på om hun får jevn mosjon hver dag, eller mer hvile, noen dager sier hun ifra at hun ikke vil tur- da blir dette respektert.
Hun virker glad og blid, men det er jo ikke allverdens vanskligheter, gi ho noe å spise,og kos lissom. Merker at noen dager er hun daffere, mer dempet og fjern. Dette er dager jeg regner med at hun har mer smerter. Noen dager er hun blid, glad og vill er dette bedre dager eller innestengt energi?
Flere som sier at dyr blir vant til å ha det vondt,og at vi alle har litt vondt sånn dann og vann.
Og hvis smertestillende hjelper så er jo det godt nok.
Jeg har noen innvendinger her: Hvis jeg har vondt i ryggen, kan JEG gi meg selv smertestillende nok, eller god nok smertestillende. Jeg vet at dette er noe som går over, at jeg i mens må være forsiktig med forskjellige bevegelser, og gjøre visse øvelser som hjelper. En blir ikke vant til smerten per se, men en vet at den er der og er konstant.
Med hunder så glemmer de fort at de har vondt, de lever i nuet, de kan ikke gi seg selv smertestillende, og de kan ikke si hvor vondt de har, og hvor. Det er eieren som må passe på,og se ann dyret. Noe som kan være vansklig fysisk og psykisk.
Det er tungt å hele tiden vurdere vofsen, se ann dagen, ikke lett å legge planer. Akkurat nå er jo livet mer amputert enn vanlig. Ekstraordinær båndtvang gjør at alt må skje i bånd, det er is og snø overalt som vanskligjør gode og spennende turer.
Nå vet jeg at akkurat dette blir bedre fremover, at det blir vår, varmere og lysere. Kanskje ho blir bedre når det blir varmere, når hun kan gå mer varierte turer, svømme osv. Men jeg vet jo ikke- uvissheten gnager og er vond. Hva skjer fremover?
Å si at jeg ikke tenker på avliving, ny hund, eller å bare gi opp vil være jug.
Men jeg føler ikke for å gi opp helt ennå, har ikke lyst på ny hund, ny valp og alt det medfører, men jeg innrømmer at livet sånn som det er nå er hverken sånn jeg vil ha det, eller særlig godt og gildt. Det er vansklig og vondt.
Det beste fremover nå er vel å huske å leve i nuet.
For det det koker ned til er: Har Zebra det greit??? HElt HELT ÆRLIG: JEG vet IKKE!

En ekkel opplevelse, julebilder:)

Jada, høy på pæra eller??? Diva julenissejente??

Mamma??? Dette grenser til dyreplageri, og tilsmussing av mitt rykte!!!

Ka då??? Diva????

Jula er lissom ikke så artig når de involverer slike ting!!

Men: GOD JUL LISSOM

Denne jula er bare stress og mas..

Mamma er du helt gærn???? Hjelp meg!!! Diva nisseungen later som ingenting.

Synes det holder med bare sånt tørkle jeg.. mandig og fint sier Lotus!!

Nissungen prøver seg på nissestrek, og synes hele fotoshoooten er noe tull!!

Åh mamma!!!!

En sliten, liten Zebra jente som ikke orket/klarte å komme seg opp.. så her ligger vi med litt smertestillende og håper verden blir bedre!;(((((((

Lotus: hvorfor hyler Zebra sånn idag, jeg rører ho ikke!!

Lotus er jo som de fleste vet(hvertfall de som følger bloggen) Zebra sin BESTEVENN, og LYKKE PÅ JORD..

Sist gang vi møtes, skjedde noe ekkelt, og begge bikkjer og eiere ble sjokkert, usikre og lei oss..

Jeg slapp Z så hun kunne løpe til Lotus som hun alltid pleier å gjøre. Han står og venter på jordet.. Zebra løp, og plutselig hører jeg et skrik, og det er et smerteskrik et høy og tydelig AUUUUUUU SKRIK!! LEENGE.. JEg roper jo på Zebra, og alt går igjennom hodet mitt.. krangel, fremmed hund, brukket ben, falt i elva osv.. Z kommer etterhvert tuslende, virker rar..

Lotus sitter bak Kjersti, og ser like rar ut..Hyler til Kjersti hva skjer:::.

Kjersti: ho kom mot oss, kjempeglad, plutslig stoppet ho, og HYYYYYYYYLEER.. lotus gjemmer seg bak meg, og ho fortsetter å hyle.. Lotus var ikke borti ho engang.

Kjenner jeg blir kvalm og lei meg, æsj..

Antar det er et smerteanfall pga spondylosen. Ho har vært bra så lenge, og jeg har ikke merket så mye til ho, men dette var tydelig smertefullt..

Vi bestemte oss for å gå videre, og ho tuslet etter oss, men virket fornøyd. Men Lotus holdt seg langt unna ho lenge, og Zebra holdt seg unna han.. De prøvde på litt leking, men det endte med sutrehyling fra Z, og jeg tror ikke det var smerter, mer: du er dum, hold deg unna piping..

Så vi hadde fotoshoot med to rare bikkjer, så ikke så rart bildene ble så som så..

Virket som Z ble i bedre humør utover turen, og rørte seg som vanlig.

Når vi kom hjem, var det å putte i ho smertestillende, og der kalvet ho på badegulvet, og ville ikke røre seg.. Etter en time(jeg satt hos ho), fikk vi stablet ho på bena, og putta ho i kurven i stua med BOT dekkenet på.. Lenge siden ho har vært så dårlig..

Kjenner jeg blir lei meg,og vurderer alt..

Idag prøvde vi igjen å gå tur, og idag virket hun i veldig god form, litt stiv, fikk en smertis før vi gikk.. Men Lotus husket Z fra sist, og Zebra tror jeg forbinder Lotus med smerten fra sist, så det ble ingen leking, men de går og tusler på tur..

Blæh, dette er dritt..