onsdag 24. august 2011

Zebra på dyrlegebesøk igjen:(

Bildet er fra dyrlegekontoret etter hun hadde fått dose to av beroligende. Lille snuppa mi


Pga problemer med skyss og div, ble det til at jeg prøvde det nyoppstartet Agder Dyreklinikk. Jeg har sett over en periode at hun har dratt mer og mer på beinet.
Filmen er fra en god dag, med 100mg Rimady innabords, oppvarmet og på flat vei.

Så jeg fant ut at for egen sjelsfred dro jeg innom dyrlegen, så fikk vi se hvor ståa er.
at jeg prøvde nyoppstartet Agder Dyreklinikk, som er to koslige damer som driver.
Zebra skjønte kjapt hvor vi var, og selv med noget høyt stress responderte hun bra på litt trening mens vi ventet.
Etter å ha sett filmen, ble det til at de ville røngte henne, og ta blodprøve for å utelukke borreliose. Hun snakket også om wobbler, og det har jo vært påvist hjå dalmatiner før.
Så det ble munnkurv,Zebra var hysterisk, og første sprøyte med beroligende.

Så satt vi der da,med dimma lys og en døsig prikk, det varte kun så lenge vi ikke så dyrlegen. Så det ble jommen en dose til, og selv da var hun uvillig vansklig å håndtere. Da var det ikke lett å gå fra henne.
Heldigvis ringte de ganske raskt, og jeg hørte ulven i bakgrunnen:) Ho levde ho:)
Så jeg gikk for å hente ho, og var spent på hva de hadde funnet ut. Borriolose eller wobbler eller????????

En happy ulende Z møtte meg,og var som limt til meg. Jeg fikk se røngten bildene, og de hadde konkludert med at det var en forverring av spondylosen. Var jo det jeg trodde, men ikke ville.
Trolig er det en nerve i klem, som kommer og går. Vi skulle se det ann litt til. De hadde ikke helt slått fra seg tanken om wobbler, og blir det verre må det testes ut.
Ellers så var det forverringer i ryggen som jeg hadde forventet,men mindre enn jeg hadde fryktet. Ho er faktisk blitt verre fremme, mindre bak hvis vi ser bort fra nerveklemmen da.
Kne og hofter så veldig fine ut.

Det var ikke så mye å gjøre, smertestillende og massasje. Jeg får bruke BOT mer intensivt og massere enda litt til da...
Men alt i alt ikke dødsdom ennå.

Men jeg er faktisk litt overrasket over hvor langt jeg har strekt meg, for 10 år siden hadde Z vært avlivet i fjor. Jeg skulle aldri ha hund på smertestillende, eller en hund som ikke kunne brukes aktivt. Så får vi se hvor langt strikken går før den ryker.

Så dagene går som de pleier- på Z sine premisser.

4 kommentarer:

emelie sa...

berit går ju också på smärtstillande hela tiden, men jag tycker inte hon verkar må dåligt för det. hon klarar sig ju inte utan och har trots smärtstillande ont vissa dagar. men i det stora hela är hon en aktiv och glad hund och så länge det förblir så, om det än är på smärtstillande, så får det vara så och hon får njuta av sitt liv. men man får ju akta så man inte går över gränsen och hunden lever med för mycket smärta. det är svårt. :(

Pia & Euro sa...

Huffda, ikke kult dette her altså... Men som Emilie skriver - så lenge hun har det greit og ikke lider når hun går på smertestillende, så har hun jo glede av livet sitt. Litt skavanker har vi alle :-) Men at hun er både flott og herlig, det finnes det ikke tvil om! Nydeligste zebraen i verden :-)

Carina Josefine sa...

Jeg er enig i det de andre skriver, så lenge hunden har et fint liv, er det kanskje ikke så galt å gi henne smertestillende?

Min Tinka kan ikke leve uten sin Fenemal. Jeg skulle heller aldri ha hund som ikke kunne leve uten medisiner. Men slik ble det altså!

Monica sa...

Enig med de over. Kos deg og nyt hver dag sammen. Ikke noe gøy når de firbente er syke altså.