fredag 11. februar 2011

Både besøk hos Onkel politi, og en samtale med Onkel Politi- alt på samme dag!

Våre KAMPHUNDER!!!
Så hvordan gikk treningen med Odin idag??

Vel, jeg fikk lommene fulle med ost, pølse og kalkun- ditta skulle gå bra.

Så dro vi til sentrum, jeg tuslet en vei med Odin, mens matmor tuslet avgårde i shoppemodus.

Jeg begynte rolig, litt han få sniffe litt, tisse, og så belønne for små kontakter- i et rolig område. Gikk veldig bra det, så jeg tenkte vi kjører hardere utfordring:)

Vi gikk forbi en dame som smilte så fint til oss, og siden Odin kjefta litt på ho, spurte jeg om jeg kunne trene litt rundt ho- jada svarte damen, og etter få klikk roet Odin seg, han snuste og forholdt seg rolig, selv om jeg pratet litt med damen. Det har vi ikke greid før:)

Så tuslet vi videre, og det var mye folk, derav mye belønning. Men gikk strålende greit, han måtte kjefte litt på noen statuer, og måkene, men var mye lettere å få kontakt med. Vi stakk også snuten innom politistasjonen,for å øve på dører og trapper- men der var det ingen(var alle ute å fakket tjuver montro?)


Så ble vi stoppet av en dansk dame som lurte på om vi drev med klikkertrening, og jeg var betalt hundetrener(fniiiis). Ho synes det var så gøy at klikker var mer in, og hadde just begynt å prøve på sin egen schæfer- ho hadde frem til da bodd i Danmark,hvor klikkertrening ble sett skikkelig ned på i schæfermiljøet(hørt det før). Odin var flink han, kunne tidevis sitte stille, og ta godbit rolig og greit, kom en mann forbi og prosjektile Odin hang nesten fast i jakka på an, mens han brølte. Den kom overraskende på meg, men viste meg også at jeg ikke kan slappe av rundt Odins oppførsel. Jeg så ingen tegn til det angrepet. Men vi gikk trøstig videre.

Vi var kjempeflinke vi:) Ingen flere problemer, og ingen flere utageringer el bjeff. Før vi kom til torget, i enden av torget så jeg en liten hund på fanget til eier, Odin lukta den trolig(kunne ikke se den) og satt igang. Så da ble det å stå der da, til han sluttet å brøle og kunne ta kontakt igjen.

Merket at han begynt å bli trett så vi dro til bilen igjen.


Men han har gått forbi veldig mange mennesker idag, jeg har kunnet pratet med mennesker, vi har stått stille, vi har gått pent i bånd, vi har lært at flygende søppel er artig:), og vi har stått i mengde av folk og gått over veien med de.


Han var flink, de andre gangene har vi aldri vært så mye inne byen, over så lang tid

Han var ikke luftet eller mosjonert før byturen

Hadde tidevis harde kjever

Hadde mer blikkkontakt, og tok mange fine valg idag:)

Jeg sliter med hvordan jeg skal få han til å slappe av, tips?

Vil også gjerne kunne gi han pauser i treningen, men det ender bare med bjeffing og utagering- spørs om ikke å sette han helt vekk vil hjelpe her.Hadde ikke mulighet til det i dag.

Ellers må jeg bli flinkere til å lese han, og se de små signalene


Vel hjemme var det en nybada snørre som skulle til pers. På med dekken, grisekaldt ute, brrrr. Så taslet vi avgårde. Fikk en tlf fra Lotus om at det gikk en breikjeft med attitude løs så ho ville ikke gå tur på jordene. Jeg var tøff i trynet og tenkte han er vekk for lengst.. VEEEEEEL, det var han ikke.

Merket han på hjemveien, da den sto foran meg på stien, og vek ikke unna. Jeg gjorde ingenting, gav Z masse godbiter, og holde meg rolig. Mastiffen( perra?) var stram i kroppen, direkte øyenkontakt, harde øyne, og knurret. E følte meg redd. Jeg bestemte meg for å snu ryggen direkte til den, og gå veldig rolig vekk fra den, og en omvei hjem.

Zebra var så opptatt med godbitene at ho gjorde ingenting. Vi snudde oss, kom to tre skritt, hørte lyd bak meg, høyrer knurring, slang båndet ut bak meg, traff noe- og den hoppet vekk ut i siden, mens den forsatte å knurre. Nå ble jeg faktisk veldig redd, og fikk sånne fine flashback til dengang T ble tatt. Svetten rant, knea skalv, og heldigvis klarte jeg å fortsette å fore snørra.

Det endte med at vi gikk en skikkelig omvei hjem, og omtrent 3oo meter av den turen hadde vi en brummende/knurrende breifkjeft etter oss.. Var fysisk kvalm når jeg endelig følte meg trygg- det var en utrolig ekkel opplevelse. Så vel hjemme ringte jeg politiet, for i mine øyne kom den hunden til å angripe igjen.

Politidamen: ja, hva slags hund var det?

Meg: en perra, en mastiff, akkurat hva er ikke lett å se

Damen: å en sånn pitbull- kamphund ja

Meg: Nei, ikke pitbull, og kamphund er ikke en rase jeg vet om(kanskje ikke lurt å si det)

Damen: ja hvordan så den ut??

Meg: brindlet brun med hvite avtegn og kjettinghalsbånd

Damen: brun kamphund løs- takk for samtalen


Jada, betryggende!!!!!:(((


Ble hvertfall en aktiv dag.

3 kommentarer:

Anonym sa...

Brun kamphund ja :S politiet altså.

For en utrolig ubehagelig opplevelse, godt dere kom fra den!!! Og så flink du er med Odin da :D

Nina

ida og jatzy sa...

Kamphund faktisk, jaja! Godt dere kom dere unna den hunden. Har selv hatt et hvitt og ildsint boxerbeist i hælene. Den gikk til angrep på min hund, og det var lite hyggelig å sparke den unna :/

Så bra at Odin var så flink på trening da !!

Anonym sa...

Så flink du er. Det er rette attityden, ut å trene, trene, trene.... Vi jobber for harde livet her også og bytur er på gang. Det kan bli intressant, ha ha.
Ekkel opplevelse for dere med en knurrende hund i helene, godt det endte bra. Stå på Evy :)))