TUR ja det kan jeg love deg...

Først på morran gikk jeg en times tur med Zebra i skogen, og det var deilig..
Så var det hektisk på jobb, når jeg kom hjem skulle jeg jo gå tur med Anette, Phoebe og Susa, men tenkte ikke den ble så lang. Husker vagt at vi snakket om å gå den vestlandske hovedvei, men tenkte det var bare deler av veien..så feil kan man ta..
Men vi kjørte så fint bortover, været var pent, vi kjadda og koste oss..
Vi kom frem, Anette drar frem ryggsekk, og spør- har ikke du med drikke?? Da demrer det for meg at ho mente det.. Vi skal gå hele veien- og det er langt.. Jeg er egentlig redd for å spør, så jeg holder kjeft og tusler av sted.. Tenker i mitt stille sinn at jeg kan jo bare få et hysterisk anfall- så snur vi nok(hehe, litt ondskapsfull, men jeg er en lat blondine)
Men vi tusla avgårde, og Anette har vondt i akilleshælen så ho gikk på clogs, jeg ruvet rundt i joggesko og jakke.. Vofsene synes det hele var herlig og gikk stødig avgårde. Og etter vi hadde gått en stund, fikk jeg vel vite at hele veien en vei, var ca 1 mil.. Jeg kjente meg svak og svimete, og lurte hardt å å fake en besvimmelse.. Mens anette gikk og prøvde å få kontakt med GPS'en, gikk jeg i kald angst over hva jeg hadde begitt meg utpå..Det var selvfølgelig ikke dekning- tross alt var jo dette ikke en pikniktur..
Vi gikk forbi noen barn på trampoline, og enten er Z i spøkelsalderen, eller så er det et knekk i sosialiseringstreningen hva unger på trampoliner angår.. Ho bjeffa, ikke bare en, men flere ganger, mens ungene kom med saftige kommentarer som: E trodde ikke dalmatinerene var sånn- det stakk..Men jeg fikk da stavret meg videre- e hadde jo langt igjen..
Så mens vi gikk der kom det en mann syklende med gevær på ryggen- jippi tenkte jeg.. Nå blir jeg skutt så trenger jeg ikke gå lenger.. Zebra været fare,og tok frem usjarmerende prikkepitbullen igjen,og bjeffet.. Men mannen med sykkel og GEVÆR, var en ganske hyggelig fyr( jeg ble jo ikke skutt, dessuten hadde han hund- det er alltid formidlende).. Han sa vi var ca halveis, og vi kom nok ikke frem og tilbake før det ble mørk..Men tanken på menn med gevær, og mørke busemenn fant jeg ut at jeg fikk få opp farten.. Så vi travet trøstig i vei..
Etterhvert så vi den nye e18brua, og like etterpå kom vi til et skilt hvor det står: FARE- advarsel sprengning pågår.. JIPPI- nå er jeg reddet tenkte jeg,og gledet meg allerede til heimveien.. Desverre kan Anette også lese, og lenger ned på skiltet sto det.. FERDIG våren 09..Da var det bare å traske videre..
Vi kom jo da også til ei bro som gikk over den nye e18, og jeg i min enfoldighet tenkte at det var da gresslig stille med biler( kan tenkes det var fordi den ikke er åpnet ennu:) På den brua sto noen menn, og da var jo jeg klar som et egg på at det var fordi: dette var en bomvei- ikke det nei..
Så kom vi til et nytt skilt.. BRATT BAKKE-BOM- her ble min frodige fantasi ennu engang trigget til aksjon- og ville versjoner verserte til bakken var mer eller mindre unnagjort- og i bakken var det en bom.. og et lite stygt hus- der fantaserte vi om at det bodde noen underbetalte polakker som jobbet på e18..
Nå hadde vi tuslet lenge, så vi spurte en mann som satt henslengt i en stol, og joda,vi var da ikke så langt unna kaldvell, vi måtte bare gå litt sånn og sånn på asfalt.. Så mi gjorde det, og det var ikke bare litt sånn og sånn med asfalt, det var grus også, så det så... Men nå var vi så nære at vi kunne jo ikke snu..Så endelig var vi der... Og der var det en benk, der dumpet jeg ned.. Mens Phobe badet( nei hun skulle ikke det, det ble bare sånn), satt vi også på fisken som vaket- det var utrolig koslig der.. Et lite aber var det jo at det var under en halvtime til sola gikk ned.. Men men.. Så etter Zebra hadde funnet ut at Phoebe hadde løpetid,og tok et par diskre jokk, var vi klar til å gå igjen.. vi måtte jo bare gå over gangveien med fossen.. Knallfint sted.. OG jeg fortalte Anette at siden jeg hadde sett alle Baywatch episodene var hun helt trygg..
Siden mørket truet, og det fantes menn med gevær på veiene fant mi ut at mi tok litt mat mens vi gikk.. For som alle vet- sultne blondiner blir mugne blondiner!
Jommen godt at Anette hadde alt mulig gøy i sekken sin, både kjeks og brus- sånt blir det fest av, langt inne på gud vet hvor vei.....
OG sånn bare for gøy ville Anette sjekke om ho kunne ta spagaten på våt grus med glogs, det gikk nesten.. Etter det fant jeg utav at jeg måtte passe litt på ho- det var tross alt ho som hadde bil og nøklene til bilen!
Med mat innabords, og mørket lurende bak skogkanten fikk en viss blondine fart på seg- veldig fart.. så det gikk fra gammel lada fart til porsche(nuvel).. Når det i tillegg kom noen herlige dundrende, buldrende lyder sånn i bakgrunnen(torden), og det sikkert var en gevær mann inni skogen der gikk det unna..
Zebra måtte gå løs, for ho brukte seg selv som anker, noe som var uhyre upraktisk for framdriften..
Litt over ni gikk sola ned, og mørket kom sigende.. Anette trøstet meg med at det nok ikke ble mørkere- og dum som jeg er roet jeg meg jeg.(tydlig at Anette har lag med barn ja)
Så skulle vi til på siste instans av turen- som var en mørk kupert sti, med litt stup og fossefall.. Så mens svetten spruta, og beina gikk som stempel,og jeg pesa som en astmatisk Keiko, kom det et lysglimt.. Og jeg tenkte: jippi- nå blir det lettere å se veien. Et mikrosekund senere: FAen det lyner- og det gjorde det.. Så fant alle englene i himmelen ut, at det var tissetrengte- på samme tid! Du og Du så gøy vi har det!!!:)
Men vi kom frem, og vi var andpustene, røde i fjeset og beina skalv.. Men vi fant bilen, og gud hvor gode de setene var.. som dundyner..
Zebra gikk i koma, heldigvis gjorde ikke Anette det, hehe.. Men noe ustødig kjøring vil jeg si at det var- men hallo, mi spiste jo kjeks og hylte av latter..
Vi hadde jo adrialinrush- vi overlevde jo: geværmenn, lyn og torden og en 2 mil lang grusvei!!!
Men vi var faktisk enig om at det hadde vært en knalltur......
For en mer moden og voksen versjon vil jeg foreslå at dere tar en tur til Phoebe's blogg....