tirsdag 20. juli 2010

Litt om Z

Jeg vil bare si litt om hvordan livet med Z er. Det er mye jeg ikke skriver i bloggen, som jeg tar som selvfølge.. Som at jeg masserer og stretcher Z hver dag, uavhengig av aktivitet.
Jeg ser ann dag til dag, og ser hvilken dag som er: Noen dager er den god, hun er tålig myk, virker smertefri fra hun våkner, og er opplagt og full av spillopper- har vi hatt rolige dager før, så tar vi gjerne en lekeøkt eller en tur. Er ikke dagen fullt så god, drar vi på rolige turer på et jordet hvor hun går og sniffer og snuser for seg selv i sitt tempo. Har hun hatt en lekeøkt dagen før, er det rolig dagen etterpå, vi ser alt ann. Z er vant til at hun får leke, trening el annehver til hver dag, og jeg kan ikke plutslig slutte- det er urettferdig for henne og meg. Veien blir til mens vi går, og jeg lærer litt mer om dette hver dag.
Jeg er er også klar over at hunder glemmer smerte hvis de har det gøy- det tar jeg også hensyn til, og har små pauser, ser ann leken, og hvordan ho responderer.
Men livet hennes skal ikke omkalfatres fullstendig- ho skal få leke, trene og ha det gøy på sine premisser. Z er flink til å gi beskjed om smerter og humør, ingen tvil der. Jeg har god oppfølging av dyrlegen, jeg har konsultert folk som driver med kiropraktikk, og som er kjent med hunder som har spondylose. Jeg kan hund, og det jeg ikke er sikker på, spør jeg om til jeg har fått et svare jeg synes er godt nok.
Spondylose er kjent for at det er veldig variablet hvordan det arter seg fra hund til hund, dag fra dag-sånn er det bare!
Husk også at jeg blogger ofte flere innlegg på en dag- da kan virke som vi gjør mye på kort tid.

2 kommentarer:

kari ditlefsen sa...

hei
Jeg har fulgt med på nyhetene om Zebra og spondylosen,både fordi jeg er interessert generelt og spesielt fordi jeg har oppdrettet hennes far, og han er jo far til mange kull ellers også.
Den veterinæren som diagnostiserte Zebra mente at vi skulle røntge alle nære slektninger som skulle i avl. Dette snakket jeg og de hanhundeiere/oppdrettere som var involvert om, og vi var alle enige om at dette kunne vi gjøre. Jeg ville likevel vente til veterinær Marianne Langeland var kommet hjem fra ferie da hun har tatt en doktorgrad i spondylose på boxer,Idenne rasen er det en stor prosent av affiserte dyr ca. 50-80% i mildere eller alvorligere grad.
Jeg fikk snakket med henne den første dagen hun var tilbake på jobb, og hun mente at vi ikke behøvde å røntge dyr som ellers var symptomfrie. Hun sa at hos boxer hadde lidelsen en meget høy arvbarhet, noe hun ikke trodde den hadde hos dalmatiner. Hun på\pekte også at spondylose kunne komme fra påført ustabilitet i rygghvirvlen. Det å se forskjell på en "påført"spondylose i sammenligning med en arvbar variant, krevde mye trening og erfaring i avlesning av slike bilder. Hun avleser alle bilder tatt av boxsere, da denne klubben vil at det skal være samme avleser som diagnostiserer.
Jeg vil bare nevne dette så du ikke skal tro at vi ikke grep fatt i problemet og søkte råd hos en med stor ekspertise på området. En har bare lært etterhvert å avvente sin reaksjon til en har fått god informasjon om en lidelse. Så ønsker jeg deg lykke til videre med Zebra og ser av bildene at hun virkelig gleder seg over å mosjonere med vennen Jesper.

Kari Anne sa...

Syns det høres rart ut, jeg, at spondylose er arvelig hos boxer og ikke hos dalmatiner... Men det som ikke er rart, er at indikasjonen om at det er "påført" spondylose og ikke arvelig kommer fra oppdretteren til faren til Zebra.
En hund som ikke har anlegg for å utvikle sykdom, kan man nesten gjøre hva man vil med uten at hunden blir syk.

Som med korsbåndsproblemer hos rottweiler, dette blir ikke kontrollert før avl, men likevel har en STOR andel rottweilere dette problemet. Til og med hunder som har operert korsbåndene får fortsette å avles på, fordi man ikke har forsket på om det er arvelig.

Nei, det er best å stikke hodet i sanden og la være å undersøke, for det man ikke vet i avling av hund, det har ANDRE vondt av.