mandag 28. juni 2010

Spondylose!

I forrige uke var jeg hos dyrlegen fordi Zebra pep ved bevegelse, og virket som hun hadde smerter. Jeg tenkte at det var enten en hard, vond låsning eller at hun hadde fått en kraftig strekk i ryggmusklene. Så heldige var vi ikke:(
Inn til dyrlegen, og Z var ikke fornøyd, hun hater dyrlegen. Stresset fælt, pep og ulte mens vi ventet. Dyrlegen kjente over henne, og siden hun var så stresset konkluderte han med at vi måtte bedøve henne for å gjøre noe som helst. Fikk en sprøyte, og satt i et rom og ventet. Det gjorde jo Z sitt beste for å komme seg ut, et vindu med gløtt ble prøvd ut. ( Da skjønte jeg hvor stresset hun var, hjelpes).
Det ble til at hun skulle røntges i hele ryggen, og etter fire-fem bilder, ble det stille borte ved PC, dyrlegen sa ingenting- jeg bare visste noe var galt. Så snur han seg og sier: Det var det jeg var redd for- hun har Spondylose! Der og da hadde jeg bare lyst til å grine- dette kan være alvorlig.
Fikk se bildene, hvor han forklarte og tegnet, og så det jo helt tydelig selv. Så fikk jeg en forklaring på hva dette innebar, hva som kunne gjøres, og hva en bør unngå. Fikk smertestillende, og beskjed om å ringe hvis det var noe.. Så der kom jeg hjem i sjokk, og med en dopa hund. Noe som jeg trodde var uskyldig og lett, kan bli noe helt annet.
Masse tanker svirrer, og det ble litt tårer, snørr og mange telefonsamtaler.
Alle bøkene jeg har kom til nytte nå, nå ville jeg vite hva spondylose er, all info er viktig.
Jeg lærte at: det er arvelig, en bør røntget nær familie som skal brukes i avl. Hunder som har spondylose bør ikke brukes i avl. Forkalkninger i ryggen er hva det er, kan være smertefullt etterfulgt av perioder med mindre eller ingen smerter- dette varierer. Verre om vinteren, noen fungerer med mye hvile, andre med jevn mosjon. God muskler er viktige for å støtte opp om skjelettet, kan være nødvendig med redusert aktivitet eller visse aktiviteter. En vet ikke hvor fort eller hvor smertefullt det blir fremover- det er stor forskjell fra hund til hund. Det kan gå veldig fort, med lammelser, miste kontroll over blære, ustødighet, men det finnes også hunder med det som går agility og har et svært aktivt liv. Arvlighet prosenten er ikke kjent, men er arvelig, og det er ikke noe som kommer av miljø eller mosjon. Fikk som sagt smertestillende, Rimadyl- det var det som over tid var det beste med denne sykdommen.
Dagen etterpå var vi på syklubb, og da fikk jeg vondt inni meg, når jeg hadde en pipende, siglende prikk som hadde store smerter, etter telefonkonsultasjon ble det til at jeg gav dobbel dose smertestillende. Liker ikke smertestillende i store doser på hund, men det var deilig når ho slappet av i fanget mitt etter tre kvarter. Men ble jo ikke beroliget av det.
De neste dagene har det vært lite mosjon, små turer i bånd, vært opp og ned hver dag hvor mye smertestillende ho trenger. Et lite problem har vært at hun ikke vil spise, da blir jo alt litt vanskligere, men jeg får jo lurt i ho smertestillende:) Men mat er som sagt oppskrytt, så ho her har levd på fjordland, varm middagsmat og skiver med nugatti. Ikke akkurat optimal mat. Men akkurat det er det minste problem nå.
På fredag hadde jeg besøk av "knekkeren" vår, ho gikk over Z, og gav noen råd mot forskjellige ting- så får vi se hva vi kan få gjort.
Idag var jeg igjen hos veterinæren, uten Z. Ho hadde så store smerter at tur var ikke på programmet akkurat da. Fikk pratet litt, sjekket papirer, og fikk mer utfyllende svar.
Spondylose kommer som sagt ikke av for mye, for lite eller feil mosjon- det er arvelig. Smerteforløpet som sykdomsforløpet er usikkert, og en må bare se det ann. Han regnet med at om ett år, kom vi til å se forverring på røntget, men hvor mye- who knows! Jeg skulle bruke Atroflex i tillegg, det skal hjelpe på leddene, han ville også sette meg på J/D Hills, men jeg ser det litt ann, vil helst holde meg på vogh. De verste bevegelsene for Z er harde, kraftige vridninger, og kjappe bevegelser. Hun kan kommer til å bli verre når det er kaldt, og oppvarming er svært viktig, likeledes jevn mosjon. Rimadyl var det beste smertestillende, da det hjalp også mot betennelser..
Men vi er postive og håper på det beste.. Z skal bli 12 år minst:))))

4 kommentarer:

Nina og Casper sa...

Trist lesning... :( men som du sa selv, det er jo ingen dødsdom, og Z blir 12 år hun, minst!
Krysser fingre og tær (og poter) for at det ikke forverrer seg noe særlig, og at hun snart er oppe og hopper igjen! Casper er ekstra lei seg *snufs*
Og ikke minst, vi vil at hun skal bli bra nok til utstilling igjen, det siste lille certet må i boks!!! :D Nuch nuch nuch!

Pia sa...

Æsj, det er absolutt ikke noe kjekt å høre at dere ikke har det så bra om dagen... Synes utrolig synd på dere begge to, det er virkelig ikke noe kjekt når disse herlige barna våre blir syke.
Takk for at du opplyser om dette Evy. Skulle gitt mye pr. i dag for å vite om dette var en av tingene som plaget C, men det er for sent nå. Følger med € som en hauk, men det er greit å vite hvilken tegn man ser etter... Sykdom er noe dritt, det er det ingen tvil om! Trøst deg med at hun skal være verdens beste Z i 100 år til :-)

Store god-bedring-klemmer (og smaaaasker fra Euro) fra vest/afrika, alt etter som.

emelie sa...

beklagar. :( hoppas hon kommer få må bättre snart iaf. rimadyl brukar ju hjälpa bra! berit går på två tabletter/dag och mår ganska ok på det. hon kan numera leva ett ganska normalt hundliv de flesta dagar. man lär sig ju leva med en sjuk hund, även om det är trist. berit ska bli 16 år, minst. ;)

Hege sa...

Trist å høre!
Men det der går fint an å leve med, kommer nok litt an på graden. Men dette går bra ser du:) Venninnen min har en boxer med spondylose, han er akkurat som en vanlig hund faktisk og alt står bra til...

God bedring til Zebra ;)