Zebra min flinke lille brumlemus:)

Idag ble det en trenings situasjon utenom det vanlige- både bra og dumt skjedde, men alt i alt.. Snørra klarte det med flagget til topps:)



Zebre er utrygg rundt barn, og jeg er utrygg på Z rundt barn. Jeg ser at hun helst trekker seg vekk hvis hun har mulighet, og søker til meg- DET ER KJEMPEBRA!

Det er flere grunner, sikkert dårlig sosialisering, dårlig trening og skumle opplevelser. Men i det siste har vi trent, og vi ser merkbart forbedringer. Det som er viktig når en skal lære et dyr noe som dette er at en tar det rolig, små skritt, lang tid= TTT= Ting Tar Tid!



Tegn på stress eller ubehag hos hunder : lav haleføring eller høy og voldsom, pesing, stram munnviker eller svært gapende, stram kropp og føring. Lave ører og runde spente/stramme øyne, kan vise mye av det hvite.



I dag fikk vi overraskende besøk av to barn. Z kjenner til de, er høyaktive, brølete, og svært aktive med mye bevegelse og lyder. Når de kom stengte jeg Z ute i den innegjerdet hagen, for i hilsesituasjoner er Z veldig overbeigstret og det hele blir lett kaotisk- og i en trang gang er det ikke noe godt sted. Ungene føyk inn, lette etter Z, fikk beskjed om at hun kan være på verandan litt og bare kikke på de- hun kommer inn etterhvert. Ungene brølte Z sitt navn, løp rundt, kikket i vinduet hvor Z sto og kikket inn, hun logret, men hadde mye hvitt i øynene og lav haleføring.

Jeg fulgte litt med ungene, men tenkte så lenge de var i huset kunne de bare fyke rundt, jeg snakket med foreldren. Plutslig hører jeg den ene ungen si- NEi- det tror jeg ikke er lurt. Jeg lurte på hva det var- og han sa at broren hadde klatret over gjerdet ute for å kose med Z:(.. hjelpes tenkte jeg..

Jeg tror ikke Z ville gjort noe, faktisk ville hun løpt avgårde tror jeg- men jeg hadde ikke oversikt- det var et barn involvert her- som ikke er flink på hundespråk!!!

Ute på verandan sto guttungen så fornøyd og klappet Z på hodet. Z satt nede, halen mellom beina, lavt hode og hvitt i øynene. Jeg lukket de inn, og gav Z masse godbiter bare for å holde seg rolig, ho ville jo hilse også:) Litt dradd mellom redsel og begeistring:)

Så ville ungene gi godbiter, jeg sa at de kunne hive de på gulvet, og ikke se Z inn i øynene( noe hun sliter med generelt på alle mennesker). Det gikk veldig fint, selvom om de hylte navnet hennes minst tjue ganger for at hun skulle se godbiten. Greit nok- hun hadde lav haleføring, stram munn(derav godbiter på gulvet), og litt stram kropp.Men fulgte med.

Det som er bra med dette er at: godbitene tar vekk fokuset fra de viltre guttene, godbit kobles til guttene noe som overfører et positivt bildet, og guttene blir mer opptatt av å hive godbit enn å pille på Z.

Men siden det gikk så bra, eskalerte det litt som det ofte gjør med viltre gutter. Istedefor å gjøre som de fikk beskjed om( og ja- de fikk beskjed flere ganger) ville de gi fra hånden, de kranglet om å gi, de forsynte seg med gobiter selv og de begynte å legge de på ryggen til Z... Da ble Z enda lavere, enda reddere hale, og det hvite i øynene kom frem igjen. De ble tilsnakket. Z ut på verandan- guttene kunne kikke på fiskene mine( noe som resulterte i to gutter som dunket på glasset, tilsnakk igjen. Jeg må lære meg å prate med unger tydeligvis).. De lovet å roe seg, og ba om at Z kunne komme inn igjen så de kunne si hadet- gav beskjed om at de ikke skulle klemme eller holde fast- bare klappe. Innimellom alt dette skulle jeg prøve å følge en prat med foreldren også:). De gav mer godbiter, men ble så lei av hele Z, så hun satt seg i kurven- de begynte å lekebryte- merket at det synes hun var skummelt, og skulle reise meg å ta henne ut på verandan. Gutten begynte å krangle, og lekeløp mot Z, og da broooomlet Z..)))))))))
Mens hun løp bort til meg, og under bordet- flinkeste Zebra!!!!
Zebra fikk en stor belønning, og fikk ut på verandan- guttene fikk tilsnakk men synes jo igrunnen at lyden var drittkul:/
Broomling er en ikke knurring, mer enn bekymret snål bjeffing, den kan komme av redsel av, er den lysere og høyere er det ertelyd for å leke..
Er så fornøyd med at snuppa mi ikke bare: 1. Kommer til meg når hun ikke takler situasjonen. 2. Men også gav tydelig beskjed om at dette taklet hun ikke.... KNALLBRA:)
Zebra var en dronning idag i en utrolig teit situasjon.. Dårlige godbiter, for mye stimuli, for lite kontrolll, dårlig forbedret og litt heftige trenings statister:)...
Jeg må være bedre forberedt, bedre godbiter, og fokusere på Z, ikke prate med andre, og være flinkere til å prate med ungene- så de skjønner hva jeg mener:)
Men alt i alt Z gjorde det knallbra!

Her er Tequila, min fantastiske treningspartner. Lærte uhørt mye av aggresjon og kroppspråk av denne hissigproppen. Jeg fikk masse trening med aggresjonsdempende trening, og å lese kroppspråk- lære hva hunden tåle, og når det er nok. Det var over ett år med mye grining, banning og frustrasjon- men i ettertid. Gud hva jeg lærte.
Tequila ble for farlig for meg som eier til at jeg stolte nok på henne og hva vi prøvde å lære henne- så hun ble avlivet. Men takk til deg for alt jeg lærte- du har det nok mye bedre der du er- vi sees igjen!
Hvis noen lurer på hvorfor hun ble så farlig- så var det pga av at hun ble tatt av en pittbull som 13mnd gammel, ikke veldig hardt skadet fysisk, men psykisk ble hun helt ødelagt. Alle hunder var fiender, og skulle drepes- skremme de vekk var ikke nok- derfor ble hun veldig farlig. Etterhvert ble også visse mennesker skumle, og da følte jeg at det var nok- Hun ble for farlig for meg som eier. Og med så mye trening og hjelp til trening som jeg la i henne følte jeg at det gikk feil vei.. Med meg var hun fantastisk skjønn, utrolig bra på lek, grei i trening, og en fin turkompis. Så hvis verden bare var meg og henne hadde hun fortsatt levd- men sånn er nok ikke livet.
Hunder som har litt issues er spennende å trene med, og utfordende. Men gud jeg er glad for lille, skjønne snuppa som bare fjomper gjennom livet- blond og deilig!!
Jeg leser nå en bok som virkelig ANBEFALES, utrolig lærerik bok: Bringing light to Shadow a dog trainers diary- (from agressive rescue dog to canine good citizen) av Pamela S. Dennison