I forrige uke var jeg hos dyrlegen fordi Zebra pep ved bevegelse, og virket som hun hadde smerter. Jeg tenkte at det var enten en hard, vond låsning eller at hun hadde fått en kraftig strekk i ryggmusklene. Så heldige var vi ikke:(
Inn til dyrlegen, og Z var ikke fornøyd, hun hater dyrlegen. Stresset fælt, pep og ulte mens vi ventet. Dyrlegen kjente over henne, og siden hun var så stresset konkluderte han med at vi måtte bedøve henne for å gjøre noe som helst. Fikk en sprøyte, og satt i et rom og ventet. Det gjorde jo Z sitt beste for å komme seg ut, et vindu med gløtt ble prøvd ut. ( Da skjønte jeg hvor stresset hun var, hjelpes).
Det ble til at hun skulle røntges i hele ryggen, og etter fire-fem bilder, ble det stille borte ved PC, dyrlegen sa ingenting- jeg bare visste noe var galt. Så snur han seg og sier: Det var det jeg var redd for- hun har Spondylose! Der og da hadde jeg bare lyst til å grine- dette kan være alvorlig.
Fikk se bildene, hvor han forklarte og tegnet, og så det jo helt tydelig selv. Så fikk jeg en forklaring på hva dette innebar, hva som kunne gjøres, og hva en bør unngå. Fikk smertestillende, og beskjed om å ringe hvis det var noe.. Så der kom jeg hjem i sjokk, og med en dopa hund. Noe som jeg trodde var uskyldig og lett, kan bli noe helt annet.
Masse tanker svirrer, og det ble litt tårer, snørr og mange telefonsamtaler.
Alle bøkene jeg har kom til nytte nå, nå ville jeg vite hva spondylose er, all info er viktig.
Jeg lærte at: det er arvelig, en bør røntget nær familie som skal brukes i avl. Hunder som har spondylose bør ikke brukes i avl. Forkalkninger i ryggen er hva det er, kan være smertefullt etterfulgt av perioder med mindre eller ingen smerter- dette varierer. Verre om vinteren, noen fungerer med mye hvile, andre med jevn mosjon. God muskler er viktige for å støtte opp om skjelettet, kan være nødvendig med redusert aktivitet eller visse aktiviteter. En vet ikke hvor fort eller hvor smertefullt det blir fremover- det er stor forskjell fra hund til hund. Det kan gå veldig fort, med lammelser, miste kontroll over blære, ustødighet, men det finnes også hunder med det som går agility og har et svært aktivt liv. Arvlighet prosenten er ikke kjent, men er arvelig, og det er ikke noe som kommer av miljø eller mosjon. Fikk som sagt smertestillende, Rimadyl- det var det som over tid var det beste med denne sykdommen.
Dagen etterpå var vi på syklubb, og da fikk jeg vondt inni meg, når jeg hadde en pipende, siglende prikk som hadde store smerter, etter telefonkonsultasjon ble det til at jeg gav dobbel dose smertestillende. Liker ikke smertestillende i store doser på hund, men det var deilig når ho slappet av i fanget mitt etter tre kvarter. Men ble jo ikke beroliget av det.
De neste dagene har det vært lite mosjon, små turer i bånd, vært opp og ned hver dag hvor mye smertestillende ho trenger. Et lite problem har vært at hun ikke vil spise, da blir jo alt litt vanskligere, men jeg får jo lurt i ho smertestillende:) Men mat er som sagt oppskrytt, så ho her har levd på fjordland, varm middagsmat og skiver med nugatti. Ikke akkurat optimal mat. Men akkurat det er det minste problem nå.
På fredag hadde jeg besøk av "knekkeren" vår, ho gikk over Z, og gav noen råd mot forskjellige ting- så får vi se hva vi kan få gjort.
Idag var jeg igjen hos veterinæren, uten Z. Ho hadde så store smerter at tur var ikke på programmet akkurat da. Fikk pratet litt, sjekket papirer, og fikk mer utfyllende svar.
Spondylose kommer som sagt ikke av for mye, for lite eller feil mosjon- det er arvelig. Smerteforløpet som sykdomsforløpet er usikkert, og en må bare se det ann. Han regnet med at om ett år, kom vi til å se forverring på røntget, men hvor mye- who knows! Jeg skulle bruke Atroflex i tillegg, det skal hjelpe på leddene, han ville også sette meg på J/D Hills, men jeg ser det litt ann, vil helst holde meg på vogh. De verste bevegelsene for Z er harde, kraftige vridninger, og kjappe bevegelser. Hun kan kommer til å bli verre når det er kaldt, og oppvarming er svært viktig, likeledes jevn mosjon. Rimadyl var det beste smertestillende, da det hjalp også mot betennelser..
Men vi er postive og håper på det beste.. Z skal bli 12 år minst:))))
mandag 28. juni 2010
fredag 25. juni 2010
MICHAEL, du er savnet..
Rart å tenke på at det er gått et år allerede. Men selvom du er borte, vil du alltid finnes!
Vi hedrer deg idag, med musikk, gode minner og Zebra har halsbåndet sitt på!
Takk!
Vi hedrer deg idag, med musikk, gode minner og Zebra har halsbåndet sitt på!
Takk!
onsdag 23. juni 2010
Tur på Mørløs med Odin
I går hadde jeg stor planer om kløvtur, og piknik i de frolandske skauer. Veeel det ble ikke helt som planlagt. Z har vondt i ryggen, jeg tror det er en låsning, men ho pleier aldri å pipe ved hopp, brå bevegelse osv av det. Lurte på om ho kunne være støl, men har ikke mosjonert så hardt i det siste- det skulle ikke være noe. Fått en strekk, mulig, akilles da tror jeg at jeg hadde merket det bedre.Men jeg tenkte ho fikk båndtur, så hvis ho har støl, ble ho myket opp litt. Så jeg pakket niste og drikke til oss, og bar sekken selv. Ho peip i det ho skulle i bilen, dårlig tegn.
Men på turen virket ho i kjempehumør, gikk litt rart bak, det gjør ho jo vanligvis med en låsning også- ikke uvanlig. Så skulle vi ha piknik, festet hver vår hund i hvert sitt tre, og satt oss til. Dro opp saft, mat og dessert. Vi spiste og koste oss, og fant ut vi skulle leke Pollyanna leken med hundene våre. Våre hunder kan: Odin kunne masse han.. E derimot slet. Zebra peip og maste i båndet, ho gravde i jorda, ho maste, og ho... kunne spise bånd.
Så sier jeg: NEIMEN ODin det har du vel ikke lov til- da hadde han gnagd over båndet. Og mens K fikset det, så jeg i øyekroken at Z gjordet det SAMME- BØLLEHUNDER!!!! Så da sto vi der, med to amputerte bånd, og to lykkelige hunder. Heldigvis er vi gode på knuter, så der sluttet lykka:)
Mi spiste og koste oss, og jeg lot likegodt Z gå løs, siden de lekte, er dumt med to hunder i bånd, rundt en piknik. Juhu sa Z da, og burna rundt, ryggen var glemt, og ho erta og herja med Odin. Så tuslet vi hjemover, med ro i sjela og fornøyde bikkjer. Myggen var tilstede, sola likeså, og vi var tilfredse okkesom.
På hjemveien hoppet Z over noe,og peip igjen:(.. Tydelig at noe er galt der.
Men alt i alt en kjempetur!!!
Nå drar vi nok til dyrlegen!!!
Men på turen virket ho i kjempehumør, gikk litt rart bak, det gjør ho jo vanligvis med en låsning også- ikke uvanlig. Så skulle vi ha piknik, festet hver vår hund i hvert sitt tre, og satt oss til. Dro opp saft, mat og dessert. Vi spiste og koste oss, og fant ut vi skulle leke Pollyanna leken med hundene våre. Våre hunder kan: Odin kunne masse han.. E derimot slet. Zebra peip og maste i båndet, ho gravde i jorda, ho maste, og ho... kunne spise bånd.
Så sier jeg: NEIMEN ODin det har du vel ikke lov til- da hadde han gnagd over båndet. Og mens K fikset det, så jeg i øyekroken at Z gjordet det SAMME- BØLLEHUNDER!!!! Så da sto vi der, med to amputerte bånd, og to lykkelige hunder. Heldigvis er vi gode på knuter, så der sluttet lykka:)
Mi spiste og koste oss, og jeg lot likegodt Z gå løs, siden de lekte, er dumt med to hunder i bånd, rundt en piknik. Juhu sa Z da, og burna rundt, ryggen var glemt, og ho erta og herja med Odin. Så tuslet vi hjemover, med ro i sjela og fornøyde bikkjer. Myggen var tilstede, sola likeså, og vi var tilfredse okkesom.
På hjemveien hoppet Z over noe,og peip igjen:(.. Tydelig at noe er galt der.
Men alt i alt en kjempetur!!!
Nå drar vi nok til dyrlegen!!!
tirsdag 22. juni 2010
Dalmis lek med gyllent innslag
Holder Nala på med prikkedøden på Z montro??
lille vampyr
er ikke alltid like lett med den tunga gitt
onsdag 16. juni 2010
Velkommen Teddy


Sykkeltur stoa rundt med en dupp i Sørsvannet:)
Båttur i bilder:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
