Spondylosen et år etter!!

forrige uke var jeg hos dyrlegen fordi Zebra pep ved bevegelse, og virket som hun hadde smerter. Jeg tenkte at det var enten en hard, vond låsning eller at hun hadde fått en kraftig strekk i ryggmusklene. Så heldige var vi ikke:(
Inn til dyrlegen, og Z var ikke fornøyd, hun hater dyrlegen. Stresset fælt, pep og ulte mens vi ventet. Dyrlegen kjente over henne, og siden hun var så stresset konkluderte han med at vi måtte bedøve henne for å gjøre noe som helst. Fikk en sprøyte, og satt i et rom og ventet. Det gjorde jo Z sitt beste for å komme seg ut, et vindu med gløtt ble prøvd ut. ( Da skjønte jeg hvor stresset hun var, hjelpes).
Det ble til at hun skulle røntges i hele ryggen, og etter fire-fem bilder, ble det stille borte ved PC, dyrlegen sa ingenting- jeg bare visste noe var galt. Så snur han seg og sier: Det var det jeg var redd for- hun har Spondylose! Der og da hadde jeg bare lyst til å grine- dette kan være alvorlig.
Fikk se bildene, hvor han forklarte og tegnet, og så det jo helt tydelig selv. Så fikk jeg en forklaring på hva dette innebar, hva som kunne gjøres, og hva en bør unngå. Fikk smertestillende, og beskjed om å ringe hvis det var noe.. Så der kom jeg hjem i sjokk, og med en dopa hund. Noe som jeg trodde var uskyldig og lett, kan bli noe helt annet.
Masse tanker svirrer, og det ble litt tårer, snørr og mange telefonsamtaler.
Alle bøkene jeg har kom til nytte nå, nå ville jeg vite hva spondylose er, all info er viktig.
Jeg lærte at: det er arvelig, en bør røntget nær familie som skal brukes i avl. Hunder som har spondylose bør ikke brukes i avl. Forkalkninger i ryggen er hva det er, kan være smertefullt etterfulgt av perioder med mindre eller ingen smerter- dette varierer. Verre om vinteren, noen fungerer med mye hvile, andre med jevn mosjon. God muskler er viktige for å støtte opp om skjelettet, kan være nødvendig med redusert aktivitet eller visse aktiviteter. En vet ikke hvor fort eller hvor smertefullt det blir fremover- det er stor forskjell fra hund til hund. Det kan gå veldig fort, med lammelser, miste kontroll over blære, ustødighet, men det finnes også hunder med det som går agility og har et svært aktivt liv. Arvlighet prosenten er ikke kjent, men er arvelig, og det er ikke noe som kommer av miljø eller mosjon. Fikk som sagt smertestillende, Rimadyl- det var det som over tid var det beste med denne sykdommen.
Dagen etterpå var vi på syklubb, og da fikk jeg vondt inni meg, når jeg hadde en pipende, siglende prikk som hadde store smerter, etter telefonkonsultasjon ble det til at jeg gav dobbel dose smertestillende. Liker ikke smertestillende i store doser på hund, men det var deilig når ho slappet av i fanget mitt etter tre kvarter. Men ble jo ikke beroliget av det.
De neste dagene har det vært lite mosjon, små turer i bånd, vært opp og ned hver dag hvor mye smertestillende ho trenger. Et lite problem har vært at hun ikke vil spise, da blir jo alt litt vanskligere, men jeg får jo lurt i ho smertestillende:) Men mat er som sagt oppskrytt, så ho her har levd på fjordland, varm middagsmat og skiver med nugatti. Ikke akkurat optimal mat. Men akkurat det er det minste problem nå.
På fredag hadde jeg besøk av "knekkeren" vår, ho gikk over Z, og gav noen råd mot forskjellige ting- så får vi se hva vi kan få gjort.
Idag var jeg igjen hos veterinæren, uten Z. Ho hadde så store smerter at tur var ikke på programmet akkurat da. Fikk pratet litt, sjekket papirer, og fikk mer utfyllende svar.
Spondylose kommer som sagt ikke av for mye, for lite eller feil mosjon- det er arvelig. Smerteforløpet som sykdomsforløpet er usikkert, og en må bare se det ann. Han regnet med at om ett år, kom vi til å se forverring på røntget, men hvor mye- who knows! Jeg skulle bruke Atroflex i tillegg, det skal hjelpe på leddene, han ville også sette meg på J/D Hills, men jeg ser det litt ann, vil helst holde meg på vogh. De verste bevegelsene for Z er harde, kraftige vridninger, og kjappe bevegelser. Hun kan kommer til å bli verre når det er kaldt, og oppvarming er svært viktig, likeledes jevn mosjon. Rimadyl var det beste smertestillende, da det hjalp også mot betennelser..
Men vi er postive og håper på det beste.. Z skal bli 12 år minst:))))

Dette skrev jeg på dagen for ett år siden.
Det har skjedd mye på godt og vondt i den tida. Zebra lever, og har gode dager og vonde dager. At ho skulle overleve vinteren var ikke helt sikkert, ho var elendig. Hvor langt skal en la det gå, hvor mye tid og penger skal en legge i det. Hvordan har Zebra det? Det er jo det som er det store spørsmålet.
Hvordan takler ho dagene?. Hvordan lever ho livet sitt, lever ho i daglige smerter? Litt smerter, har ho lært å leve med smertene? Ho kan ikke prate, men ho viser ganske mye bare med blikk og kroppspråk.
Ho har nok lært å leve med noe av smertene, ho er generelt litt stivere i kroppen. Ho er pr idag mye bedre enn ho var for ett år siden.
Men hva har skjedd, hva har jeg gjort, og hvor står vi nå?
Dagsformen bestemmes av hvor mye smerter ho har, dermed også mosjon og treningsbehov. Ho er heller ikke alltid like gild mot andre hunder trolig pga smerter.
Ho begynte jo på rimaldyl, den dagen 28 juni- 1 år idag.
Vi har brukt: 350 rimadyl pr idag. Hver hel tablett er på 100 mg.
Det har vært fra 3 hele pr dag, til 1/2 pr dag.
Finnes dager som ho ikke gis tablett, men det lengste ho har gått uten smertestillende er 10 dager. Smertestillende er blitt en dagligdags ting hos oss.
Ho går fremdeles på vomog hundemat, jeg har enda ikke begynt på Hills leddfor, men vurderer det til vinteren. Ho har i tillegg gått på dobbel dose selolje/fiskeolje, og leddpulver hver dag. C-vitamin gis også, da det skal hjelpe mot leddproblemer.
Ho går jevnlig med Back on Track dekkenet, og ho får jevnlig besøk av ei som går over ho, knekker ho opp, og sjekker ho over.
Jeg gir ho jevnlig massasje, og lett stretching.
Det merkes at ho har sykdommen, det affekterer hele vært dagligliv.
Skal vi leke med andre hunder, sykle, bade osv må vi varme opp først,nedtrapping er like viktig!
Ho er vel bedre enn for ett år siden, mindre smertestillende(periodevis), og i bedre humør, mer villig til å trene.
Men som sagt det affiserer alt i livet vårt, og det er slitsomt og kjedelig til tider.
Hundeholdet er ikke så lett og gøy som det kunne være.
Men de dagene ho har det bra- er ALLTING bra. Heldigvis er det flere gode dager akkurat nå enn de vonde!
Så får vi se om ett år til- hvordan stå er!