Hvordan livet arter seg når en har hund som har pelsproblemer

Før jeg fikk Zebra, hadde jeg en dalmistispe som het Tequila,når hun kom i første løpetid,fikk hun en brunlig stripe fra nakken til hale. Lurte fælt på om dette var, men fikk til svar at det trolig var hormoner, og at unge hunder ofte hadde dette. Og etter jeg byttet for, og løpetiden var over, var problemet vekk. Men hver gang løpetiden skulle komme fikk hun stripen på ryggen, men den forsvant like fort, klødde ikke, og virket ikke som det plaget henne i det hele tatt.
Så når Zebra begynte å få noen bomper i huden og virke litt brunlig tenkte jeg at det sikkert var det samme som forrige hund hadde. Og løpetiden kom og gikk, men pelsen var like snål, tenkte det var bare hormoner som gikk litt vilt, og da hun så fikk en kraftig innbilt svangerskap synes jeg ikke det hele var så rart.
I fjor stilte vi på Bø, og hunden så ikke ut, masse bomper, delvis hårløs deler av ryggen og brune flekker i pelsen. Så en annen hund som hadde noe lignende, og fikk vite at det var pga fukt, at det hadde blitt gående fuktig i pelsen uten å tørke skikkelig. Aha tenkte jeg så det er det som er problemet..
Vel hjemme ble jeg flinkere til å tørke dyret etter tur, og prøvde å ikke la henne bli for våt utover våren. Noe som ikke alltid var like lett, hun likte å bade. Bompene forsvant og ble mindre, men den brune stripa ble ikke så mye mindre, og hun var fremdeles tynnhåret særlig over krysset.
Sommeren kom og gikk, og med jevne mellomrom dukket bompene opp, og det var som regel etter å ha blitt våt, eller fuktig vær. Men avogtil kom de bare utav det blå.Løpetid kom og gikk med påfølgende innbilt, og hun ble ikke bedre av det. Men selv om jeg foret bra, ikke ga henne grisører el, om jeg var forsiktig med godbiter, ikke lot henne bli våt, tørket henne fort, passet på pelsen, gav henne tilskudd, gav henne en kortison tablett når bompene blusset opp. Så ble ikke Zebra bedre, men jeg ble vel så vant til at hun var sånn. Og hun var jo fremdeles ung, og masse hormoner. Så selv om jeg tenkte på det, var det ikke noe som jeg gjorde noe særlig med.
Jeg hadde henne til veterinæren, og tok å testet huden for sopp, gjær og blodprøver. De fant ingenting.
Jeg lærte jo kjapt at hvis hunden skulle stilles til helgen,måtte utstillingsvasken tas på tirs el onsdag senest, det for å roe ned bompene som kom hver gang. Selvom jeg brukte hypersensitiv shampo, ikke shampo, var lite forskjell.
Og siden hun var ung, hadde hormoner, visste ikke bedre, gjorde jeg lite med det. Tenkte vel at det gikk over av seg selv, var jo det jeg hadde hørt. Og siden hun ikke ble veldig mye stilt, var det ikke noe jeg tenkte alt for mye med. Hun ble jo ikke plaget. Ikke klødde hun, og virket ikke som hun la merke til det egentlig.
Men så kom høsten, og etter en fin lang solrik høst, kom regnet, og det regnet mye..og hver dag..
Da bare virket det som alt eksploderte, alt som bare hadde ligget latent kom frem..
Hun fikk nye bomper hver dag. Det var nesten umulig å holde henne tørr. Selv vanntett dekken funker ikke på livlig dalmis i terreng, både ho og dekken var gjennombløtt.
Og selv om jeg brukte en time hver gang vi hadde vært på tur, hjalp det særs lite.
Vanlig hver gang vi kom fra tur var :
Ta en oppsugingshåndkle tørk og frotter ut det meste, inne på badet tørk godt med vanlig håndkle, så føne pelsen og huden godt tørr med føner på kald luft, så spraye bompene med Optima HP. Optima var noe jeg fikk som et tips, og bestemt meg for å prøve, de hjalp litt mot bompene- virket som de bremset de noe. Men de fleste sprakk, og førte til mer brunfarge og mer håravfall. Zebra virket ikke særlig plaget, ikke særlig kløe, men hun frøs fort pga lite pels, særlig over bekken og nakkeparti.
Det ble ekkelt å kose med ho, da ho var full av skorper, sår som væsket, og hår som falt ut.
Når hun i tillegg fikk sår på leppene, og ble mer rød i huden fant jeg ut at jeg måtte finne utav dette.
Etter å ha lest mye, spurt rundtomkring på nettet, spurt bekjente i dalmismiljøet og medisinske utdannet personer, fant jeg tilslutt noe jeg synes virket logisk, og stemte med Zebra sine symptomer. Det virket som hun hadde pyoderma altså streptokokker i huden. Alle hunder har streptokokker og stafylykokker i huden, men noen ganger kan de "onde" strepto/staffylykokkene ta helt over, og lage betennelse i huden og pels. Veterinæren min hadde ikke vært borti mye av dette, men etter å ha lest, og hørt på hva jeg hadde funnet ut, ble vi enige om en antibiotikakur.
Dette var på bakgrunn av det vi hadde funnet ut, som blir kalt Dalmatian Crude, en overfladisk pyoderma som kan oppstå pga stress, hormoner, allergi eller bare fordi den kan. En finner ikke alltid grunnen til disse pelsproblemene, og særlig når det ikke involverer kløe, for kløe indikerer som regel at allergi er tilstede. Men det ble anbefalt å gå på en langvarig antibotikakur, min 21 dager, og en burde se forskjell etter 10 dager, hvis ikke bytt antibiotika. En kan også bruke flere forskjellige antibiotikaer ved en kur. Det har jeg gjort.
Vi begynte med 15 dager Synolux, etter ti dager ble det bedring, men det var hovedsaklig på bompene som var tørket inn, og det kom ikke så mange nye. Jeg gav oss dobbel dose med Baddaky's Olje da det har vist gunstig virkning ved pelsproblemer. Jeg skulle også vaske henne i Optima en gang i uken pga kløe, og for å fjerne flass(hadde svært lite) og skorper. Men siden effekten av Synolux ikke var så god som vi ville, byttet vi over til Keflex. Først skulle vi gå i 20 dager, og så inn til sjekk... Og etter 20 dager var sårene på leppene vekk, huden var fin i fargen igjen, og nesten ingen bomper hadde kommet, derav var det brunlige nesten vekk, og pelsen begynte å komme igjen. Og når hun ble vasket en gang i uken fikk hun nesten ikke nye bomper:)) Men så fikk hun en olje for å fukte pelsen som skulle vannes ut og påføres etter bad- den reagerte hun veldig på, med kløe og bomper. Men disse bompene var mer som elveblest, dyrlegen sa det var typisk allergireaksjon- så vi sluttet kjapt med den.
Inn til ny sjekk til dyrlegen som var sjokkert over hvor mye bedre hun var blitt, og meg måtte jo si meg enig. Samtidig synes jeg det gikk veldig sent, at hun måtte gå lenge på antibiotika. Men antibiotika går via blodet, og visst betennelsen til dette ligger dypt i huden og i hårskaft vil det ta lang tid pga dårlig blodsirkulasjon i disse områdene.
Jeg fikk en ny dose Keflex for 20 dager, da dyrlegen mente det var best å gå på det som hadde funket til nå. Ikke så lenge etterpå kom det masse nye bomper, og jeg ble rett og slett lei, og skuffa. Hva skjedde, hvorfor funket ikke dette, hva har jeg gjort galt?? Etter å ha gått i kjelleren å sett for meg masse tragiske utfall( en gjør det når en er i det svart humør) Så jeg leste gjennom treningsdagboka mi, og jeg fant utav at jeg hadde brukt tørrfor hele søndagen når jeg trente, og jeg lå syk hjemme. Og ikke gitt vom og hundemat som jeg pleier. Og kanskje fordi jeg hadde synes hun hadde vært så fin hadde jeg bare tørket henne som en gjør med normale hunder.. Kunne det være dette?? Ringte dyrlegen og hun mente at det kunne det gjøre, men det kunne også være at det var bakterien som var igjen, som gjorde en siste innsats. Så jeg skulle bare fortsette med Keflexen, og gi beskjed hvis det ikke gi seg.. Heldigvis virker det som det igjen går riktig vei..
Hun er fremdeles litt tynnhåret, hun er ikke like hvit i pelsen som andre dalmiser men absolutt ikke så gul i pelsen som hun var, hun har nesten ingen bomper, og kommer de blir de ikke betente og gir håravfall. Leppene og ørene er helt fine, huden er fin rosa. Og hunden er mer aktiv igjen. Men hvor går veien videre, der er jeg i tankeboksen.
Jeg regner med at jeg tar en allergiutredning, selvom hun ikke hatt kløe før hun begynte på antibiotika. Dyrlegen vil gjerne sette henne på kortison det vil ikke jeg da jeg mener kortison bare demper symptomene ikke løser de. Allergimedisiner i lav dose?? Jeg vet ikke, kanskje jeg vet mer etter allergiutredning. Dyrlegen mente også at foret ikke var utslaget, og siden jeg går på Vom og hundemat som regnes som noe av det bedre foret, tveker jeg med å bytte. Også fordi de gangen jeg har foret på tørrfor synes huden blir verre, og hunden virker daffere. Men jeg bytter ikke for utgangspunktet.
Noen som sier at varmepumpe er medvirkende, kan godt være, men Zebra sine tilfeller har vært på alle årstider, og vær, selvom det blir verre i vått vær.
Jeg vet at Pyoderma kan bli kronisk, og kan Zebra ha blitt det?? Lot jeg henne gå for lenge?? Burde jeg gjort noe før??
Hva hvis alt går tilbake til sånn hun var før??
Det håper jeg ikke skjer, det var slitsomt og frustrerende, men Zebra ble jo ikke veldig plaget så kanskje det ikke er så ille?
Jeg kan trolig droppe utstillinger, trist, men Zebra er så mye mer enn det.Har også spurt veterinæren om sterilisering, hvis det er hormonbetinget- det er noe vi skal tenke på.
Så sånn er ståa for øyeblikket, og jeg vet ikke hvor veien går videre..Vi lager den mens vi går tenker jeg.