Men etter en regnvåt, og kald lunsj ville vi tusle hjemover, og da var Odin i sitt ess.For han ville fortelle alle at her kom han, lydløs var han ikke. Ei heller særlig rolig av seg, så det ble risikosport for eier ned de bratte heiene.
Vel nede pustet vi lettet ut, vi var fremdeles tørre, i live og i godt humør, om enn slitne. Runder en sving- og der har vannet gått over sine bredder, og krevd nytt landområde.
Pusj tenkte vi,så dypt er det da ikke- når Odin måtte svømme skjønte vi tegninga, men var allerede klissblaute. Så mye for våre tørre støvler gitt:)
Resten av veien gikk fortere, pga en oppkvikkende effekt av vannet, men også pga svømmebasseengene i skoa:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar