Hvit jul, og herlige grønne tre

Jepp, det ble hvit jul i år også, noe så veldig hvit jul.. Det har vært regn, snøstorm, lyn og torden, og holke..Men hvit jul har det blitt og er..
Idag er det andre juledag, og jeg kjenner på at jeg nok er litt lei hele jula. Sånn sett er det godt at jula er kort og intensiv, for man blir litt lei av grønne barnåler overalt, feit mat(er det mulig liksom), julesanger døgnet rundt, og søte kaker. Det som er positivt(ja la oss nå også være litt positive), det er jo at en får være sosial, får og gir gaver, og kan roe seg ned litt etter desemberstresset.
Zebra har nå gått på Synolux i seks dager, og jeg ser fremdeles ikke særlig bedring. Men humøret hennes har gått helt av skaftet. Hun har tatt tilnavnet ekspressen igjen med fynd og klem.
Snakk om å være slapp når en går på antibiotika, ikke Z nei.. Her går det unna.
Hun rapper sokker, grytelapper, dvd, settlersbrikker, julepynt osv.. OG hun ligger sjelden å sover lenge, så må hun mase igjen, og leke med lekene sine, og det går så bordet løfter seg, sofan forskyver seg, og teppene er på tur helt alene. Hvis det ikke slår ann er det jo alltids kjøkkendøren- som nå er omdøpt til matperleporten for Z.. Der skuer hun inn på stadig mer finurlig og deilige retter som hun ikke får smake på.. Frustrasjonene gir seg utslag i sutring og protestbjeff.. Og hun fotfølger enhver som bare tar turen forbi kjøkkendøren.. Hodet har fått fast plass på bordkanten, der hun følger med med argusgøyne, men det drypper siggel i jevn strøm- hm deilig.
Om natten har Zebra en seng for seg selv, men den er jo alt for stor og kald, så da hopper man galant over i mammas seng, som innbefatter et hopp på over meteren ned på mine bein. Da bråvakner man!
Ellers kan en tasse rundt og rundt og rundt,og finne ting sånn helt for seg selv. Og nåde om det er noen som skal tisse eller legge i ved i løpet av natten, da bjeffer hun så at naboen våkner...
Og stadig forsvinner jo matmor- og det er jo krise.. hvis ikke kjøkkendøren står oppe da, hehe..
Hun får masse mosjon så det burde vel holde, men jeg tror ikke det mentale blir jobbet nok med. Det krever kanskje ikke så mange hjerneceller å mase etter mat????
Men siden dette er noget ulikt Z, tror jeg nok medisinene spiller en rolle her, at det jobbes mye og kraftig i kroppen hennes , og hun blir urolig.. Aner ikke...
Og jeg som følte jeg hadde en lydig og grei hund, mamma og de er ikke like begeistret over snørra etter tre dager her i heimen, hehe..
Nei, nå ser jeg jammen meg blå himmel, tror kanskje jeg skal gå en tur.. Zebra sier ikke nei hun..