Idag gikk jeg tur i skogen med Tyson og Me.En deilig tur, bortsett fra et par ting.
På veien inn til jordene møtte vi en curley, og jeg merket at hun var spent i kroppen, og et øyeblikks uoppmerksomhet fra meg, så gjorde ho et utfall. Hun var i bånd, ingen skade skjedd.
Senere inne i skogen, møtte vi en puddel(som ho har slåss med før), men fikk henne inn og i bånd. Også denne gangen spent i kroppen. Så helt på slutten av turen skjedde det som ikke skulle skje: Vi møtte en mann med to gordon settere, og da smalt det, hun angrep den ene tispa som tydlig underkasta seg. Mannen grep inn, og tok ho hardt, og var tydlig sint, noe jeg skjønner godt. Men hun virka helt blokka. På vei hjem, møtte vi en mann, og hun sank sammen, og halen mellom bena.
Så nå sitter jeg her med en flau smak i munnen, og skjemmes. Og jeg er samtidig kjempesint på hunden min som gjør sånt. Og jeg sitter å vurderer risiko mot livsverd. Etter en slik lang kamp med lite resultat virker avliving som beste løsning. Neste gang kan hun kanskje gjøre enda mere skade. Jeg er sliten og oppgitt, det var ikke slik det skulle bli.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar